Skribenter
5 182
redigeringer
Lagt til lenke til Gunhild Ziener. Jeg jobber med artikkel om henne
(lenker, pirk) |
(Lagt til lenke til Gunhild Ziener. Jeg jobber med artikkel om henne) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''''Kvinden'' | '''''Kvinden''''' var et tidsskrift etablert i [[Kristiania]] i 1909, utgitt av [[Arbeiderpartiets kvinneforbund]] den gang kalt ''Det Socialdemokratiske Kvindeforbund.'' Kulturskribenten [[Fernanda Nissen]] ble valgt til første redaktør, og resten av komiteen bestod av andre kjente kvinnesaksforkjempere som [[Gunhild Ziener (1968–1937)|Gunhild Marie Ziener]] og [[Helga Nitteberg]]. I 1919 skiftet bladet navn til ''Arbeiderkvinnen,'' før det utgav sitt siste nummer i 1954. | ||
== Innhold == | == Innhold == | ||
Bladet var av politisk karakter og hadde som mål å formidle [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] program og politikk til norske kvinner. Dette kommer tydelig frem i Fernanda Nissens innledning til den første utgaven, som avsluttes slik: "''Kvindens opgave'' er å gjøre kvinderne klar over den ting: Vil de verne sine hjem, må deres tanker nå ut over arbeidsstuen og hjemmets fire vegger, de må blande seg i politikken".<ref>Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid''. s.63. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.</ref> Fernanda Nissen engasjerte seg stort for politikk og kvinners manglende engasjement og deltakelse. Tanken var at man i et sosialdemokratisk samfunn kjempet for alle menneskers rettigheter uten hensyn til kjønn, stand eller formue. Derfor var det et viktig poeng i tidsskriftet at man kjempet for menneskerett, ikke kvinnerett, som posisjonerte kvinne mot mann. | Bladet var av politisk karakter og hadde som mål å formidle [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartiets]] program og politikk til norske kvinner. Dette kommer tydelig frem i Fernanda Nissens innledning til den første utgaven, som avsluttes slik: "''Kvindens opgave'' er å gjøre kvinderne klar over den ting: Vil de verne sine hjem, må deres tanker nå ut over arbeidsstuen og hjemmets fire vegger, de må blande seg i politikken".<ref>Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid''. s.63. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.</ref> Fernanda Nissen engasjerte seg stort for politikk og kvinners manglende engasjement og deltakelse. Tanken var at man i et sosialdemokratisk samfunn kjempet for alle menneskers rettigheter uten hensyn til kjønn, stand eller formue. Derfor var det et viktig poeng i tidsskriftet at man kjempet for menneskerett, ikke kvinnerett, som posisjonerte kvinne mot mann. | ||
I bladet tok hun for seg mange temaer som preget debatten i det offentlige rom, og kjempet alltid fra kvinnens ståsted. Et eksempel på dette er hvordan Nissen i en artikkel forsvarer ugifte mødres rett å ha barn. Ugifte mødre møtte ofte kritikk i offentligheten, og deres evne til å ta vare på barnet ble vurdert ut fra at de manglet en partner. Nissen argumenterte for at kvinnen med barn burde få beholde sin verdighet som mor uavhengig om hun var gift eller ikke: "Døm hende ikke for at hun har barnet, men døm hendes værd efter hvordan hun elsker og verner sit barn".<ref>Ring, Barbra: ''Mennesket Fernanda Nissen''. S.37. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062501033}}.</ref> På denne måten ble diskusjonen vendt om til å handle om kvinnens handlinger kontra kvinnens posisjon i samfunnet. | I bladet tok hun for seg mange temaer som preget debatten i det offentlige rom, og kjempet alltid fra kvinnens ståsted. Et eksempel på dette er hvordan Nissen i en artikkel forsvarer ugifte mødres rett til å ha barn. Ugifte mødre møtte ofte kritikk i offentligheten, og deres evne til å ta vare på barnet ble vurdert ut fra at de manglet en partner. Nissen argumenterte for at kvinnen med barn burde få beholde sin verdighet som mor uavhengig om hun var gift eller ikke: "Døm hende ikke for at hun har barnet, men døm hendes værd efter hvordan hun elsker og verner sit barn".<ref>Ring, Barbra: ''Mennesket Fernanda Nissen''. S.37. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062501033}}.</ref> På denne måten ble diskusjonen vendt om til å handle om kvinnens handlinger kontra kvinnens posisjon i samfunnet. | ||
''Kvinden'' var ikke bare politisk myntet, men hadde også andre elementer som underholdning, informasjon og mote. Slik var bladet både opplysende og underholdende. Gjennom årene møtte bladet på utfordringer både økonomiske sett og gjennom splittelser innad i redaksjonen, før de måtte legge ned i 1954. Til tross for dette viser de siste utgavene bladets suksess, da det nyetablert bare hadde 8 små sider, mens de siste utgavene, med den nye tittelen ''Arbeiderkvinnen,'' var ekspandert til 24 sider. | ''Kvinden'' var ikke bare politisk myntet, men hadde også andre elementer som underholdning, informasjon og mote. Slik var bladet både opplysende og underholdende. Gjennom årene møtte bladet på utfordringer både økonomiske sett og gjennom splittelser innad i redaksjonen, før de måtte legge ned i 1954. Til tross for dette viser de siste utgavene bladets suksess, da det nyetablert bare hadde 8 små sider, mens de siste utgavene, med den nye tittelen ''Arbeiderkvinnen,'' var ekspandert til 24 sider. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1909]] | [[Kategori:Etableringer i 1909]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1954]] | |||
[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]] | [[Kategori:Årbøker og tidsskrift]] | ||
[[Kategori:Kvinnesak]] | [[Kategori:Kvinnesak]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||