96
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Under arbeid}} Kvinner og stemmerett Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 Første stortingsdebatt om stemmerett for kvinner Argumentene for kvinnelig stemmerett Argumentene m...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Kvinner og stemmerett | Kvinner og stemmerett | ||
Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 | == Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 == | ||
Stemmerettsbestemmelsene som ble fastslått i Grunnloven i 1814 var i formen kjønnsnøytral. Den ble gitt til borgere over 25 år, som var embetsmenn, eide eller bykslet matrikulert jord eller eide gård eller grunn i byer til 300 riksbankdaler sølvverdi. Det var underforstått at kvinner var utelukket. Likevel behandlet Stortingets konstitusjonskomité i 1818 et forslag om at borgere skulle presiseres til menn, men | |||
Første stortingsdebatt om stemmerett for kvinner | |||
Stemmerettsbestemmelsene som ble fastslått i Grunnloven i 1814 var i formen kjønnsnøytral. Den ble gitt til borgere over 25 år, som var embetsmenn, eide eller bykslet matrikulert jord eller eide gård eller grunn i byer til 300 riksbankdaler sølvverdi. Det var underforstått at kvinner var utelukket. Likevel behandlet Stortingets konstitusjonskomité i 1818 et forslag om at borgere skulle presiseres til menn, men komitéen avgjorde at bestemmelsen ikke kunne misforstås, og at man ikke skulle endre Grunnloven i utrengsmål. | |||
== Første stortingsdebatt om stemmerett for kvinner == | |||
Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra venstre, blant annet Ullmann og Thomesen, at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue skulle få statsborgerlig stemmerett. Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte forslaget først trykkes og bekjentgjøres før neste valg. Saken kom opp i 1890. Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer. | Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra venstre, blant annet Ullmann og Thomesen, at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue skulle få statsborgerlig stemmerett. Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte forslaget først trykkes og bekjentgjøres før neste valg. Saken kom opp i 1890. Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer. | ||
Argumentene for kvinnelig stemmerett | |||
Argumentene for kvinnenes stemmerett var dels motivert | == Argumentene for kvinnelig stemmerett == | ||
Argumentene mot kvinnelig | Argumentene for kvinnenes stemmerett var dels motivert utfra rettferdighetshensyn, dels utfra at samfunnet dermed ville nyte godt av at spesifikt kvinnelige verdier, som ble definert til det etiske, det omsorgsfulle og det kjærlige, kunne komme til uttrykk i politikken. At kvinnestemmeretten var på fremmarsj i foregangslandene England og USA ble også trukket inn. | ||
Argumentene varierte i styrke og intensitet over de uheldige følgene | |||
== Argumentene mot kvinnelig stemmerett == | |||
Argumentene varierte i styrke og intensitet over de uheldige følgene motstanderne så for seg ville følge av kvinnelig stemmerett. Hvis kvinnene fikk stemmerett og mulighet til å bekle alle mulig offentlige stillinger, var det mot naturens orden. Og naturens orden gikk mange til Bibelen for å få veiledning i. Pauli ord om at kvinnene skulle tie i forsamlingen ble ansett for å gjelde til alle tider. Hvis kvinnene fikk stemmerett, ble valgbare og fikk embetsstillinger, ville det gå ut over ekteskapenes seriøsitet og dybde, det ville føre til ustabilitet. Hvis kvinnene brukte tid og krefter på offentlige oppgaver måtte det nødvendigvis gå utover hjemmene. Argumentasjonen mot kvinnelig stemmerett dvelte mindre ved den saken i seg selv, enn ved alle de andre hypotetiske konsekvensene og skremselsbildene man så for seg ville komme i kjølvannet av kvinnelig stemmerett. | |||
Motstanderne avviste stemmerett som en menneskerettighet, den siste ble definert til sikkerhet for person, eiendom og rett til borgerlig og kristelig opplysning. Stemmeretten ble definert til et spørsmål om samfunnets beste, og det hvilte igjen på komplementærtanken om at kvinner og menn var utrustet forskjellig og dermed egnet seg til forskjellige ting. Dels ville motstanderne beskytte kvinnene mot den skarpe virkeligheten den offentlige sfære sto for, dels viser argumentasjonen en angst for at hele samfunnet ville bryte sammen hvis kvinnene fikk stemmerett. | Motstanderne avviste stemmerett som en menneskerettighet, den siste ble definert til sikkerhet for person, eiendom og rett til borgerlig og kristelig opplysning. Stemmeretten ble definert til et spørsmål om samfunnets beste, og det hvilte igjen på komplementærtanken om at kvinner og menn var utrustet forskjellig og dermed egnet seg til forskjellige ting. Dels ville motstanderne beskytte kvinnene mot den skarpe virkeligheten den offentlige sfære sto for, dels viser argumentasjonen en angst for at hele samfunnet ville bryte sammen hvis kvinnene fikk stemmerett. | ||
Utviklingen i statsborgerlig stemmerett videre på 1890-tallet | Utviklingen i statsborgerlig stemmerett videre på 1890-tallet | ||