96
redigeringer
påfyll og endringer
(påfyll og endringer) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 == | == Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 == | ||
'''Kvinner og stemmerett''' var ikke et tema da Grunnloven ble til. Stemmeretten var i formen kjønnsnøytral. Den ble gitt til borgere over 25 år, som var embetsmenn, som eide eller bykslet matrikulert jord på landet, eller eide gård eller grunn i byer til 300 riksbankdaler sølvverdi. Likevel behandlet Stortingets konstitusjonskomité i 1818 et forslag om at borgere skulle presiseres til menn. Komitéen avgjorde at bestemmelsen ikke kunne misforstås, og at man ikke skulle endre Grunnloven i utrengsmål. | |||
== Første stortingsdebatt om stemmerett for kvinner == | == Første stortingsdebatt om stemmerett for kvinner == | ||
Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra venstre | Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra venstre at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue, skulle få statsborgerlig stemmerett. Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte forslaget først trykkes og bekjentgjøres før neste valg. Saken kom opp i 1890 og da mottok Stortinget 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget fra Kvindestemmerettsforeningen. Blant underskriverne var Gina Krog, Ragna Nielsen, Harriet Backer, Camilla Collett, Anna Rogstad, Karoline Bjørnson, Randi Blehr og niesen Dagny Juel, Fredrikke Marie Qvam og Aasta Hansteen. Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer. | ||
== Argumentene for kvinnelig stemmerett == | == Argumentene for kvinnelig stemmerett == | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
En nærmere undersøkelse av de tidlige valgene viser klar samvariasjon i kvinnelig og mannlig valgdeltakelse. I byer hvor valgdeltakelsen blant menn var høy, var den også høy blant kvinner. Kvinner bosatt på Østlandet hadde størst valgdeltakelse.<ref>[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/2013-prosjektet/bilder/ida-austad.pdf Kvinners valgdeltakelse i Norge fra 1901 til 1930, bacheloroppgave av Ida Austad 2012]</ref> | En nærmere undersøkelse av de tidlige valgene viser klar samvariasjon i kvinnelig og mannlig valgdeltakelse. I byer hvor valgdeltakelsen blant menn var høy, var den også høy blant kvinner. Kvinner bosatt på Østlandet hadde størst valgdeltakelse.<ref>[http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/2013-prosjektet/bilder/ida-austad.pdf Kvinners valgdeltakelse i Norge fra 1901 til 1930, bacheloroppgave av Ida Austad 2012]</ref> | ||
==De politiske partiene og stemmerettskampen== | ==De politiske partiene og stemmerettskampen== | ||
Kvinnestemmerettsforkjemperne fant mest grobunn blant liberale kretser i partiet Vestre, men i partiets mer bondekonservative kretser var det motstand. Alle stortingsrepresentanter fra Høyre stemte i mot da det første forslaget om kvinnestemmerett kom opp i 1890, fra høyresiden førte konservative teologer an, med biskop Heuch som den mest ekstreme motstandsmannen. Motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen ville bryte sammen om kvinnene fikk stemmerett og at kaos var i vente. Biologiske og religiøse argumenter smeltet sammen. Biskop Heuch fryktet at kvinner som gikk inn i politikken ville miste sin kvinnelighet, bli sterile og ende opp som neutre. Ikke alle i Høyre delte dette synet | Kvinnestemmerettsforkjemperne fant mest grobunn blant liberale kretser i partiet Vestre, men i partiets mer bondekonservative kretser var det motstand. Alle stortingsrepresentanter fra Høyre stemte i mot da det første forslaget om kvinnestemmerett kom opp i 1890, fra høyresiden førte konservative teologer an, med biskop Heuch som den mest ekstreme motstandsmannen. Motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen ville bryte sammen om kvinnene fikk stemmerett og at kaos var i vente. Biologiske og religiøse argumenter smeltet sammen. Biskop Heuch fryktet at kvinner som gikk inn i politikken ville miste sin kvinnelighet, bli sterile og ende opp som neutre. Ikke alle i Høyre delte dette synet, den senere formannen i partiet, Francis Hagerup reagerte sterkt på uttalelsene om emansiperte kvinner som neutra. Kaartvedt s. 136. | ||
Viggo Ullmann fra Venstre forsøkte å lokke Høyrerepresentanter ved å vise til England hvor det konservative partiet gikk inn for kvinnelig stemmerett fordi de regnet med at det ville styrke partiet. Det var da tale om begrenset stemmerett. Men klokkertroen på Pauli ord om at kvinnen skulle tie i forsamlingen var på 1890-tallet sterkere enn partitaktiske overveielser. Da forslaget om kommunal stemmerett for alle uansett inntekt ble lansert i 1898, hadde det skjedd et generasjonsskifte. Den yngre generasjonen så inntektsbegrenset stemmerett for kvinner som en konservativ politisk garanti, og sørget for at det ble flertall for forslaget om kommunal kvinnelig stemmerett i 1901. At Høyre hadde et valgpotensial blant kvinner viste seg da partiet vant kommunevalget i Kristiania i 1901. En komité av konservative kvinner hadde før valget arrangert et møte med over 3000 deltakere. Resultatet var at fire kvinner, derav to kumulerte, ble oppført på Høyres liste i hovedstaden, og Sophie Borchgrevink og Elise Heyerdahl ble valgt inn i bystyret. | Viggo Ullmann fra Venstre forsøkte å lokke Høyrerepresentanter ved å vise til England hvor det konservative partiet gikk inn for kvinnelig stemmerett fordi de regnet med at det ville styrke partiet. Det var da tale om begrenset stemmerett. Men klokkertroen på Pauli ord om at kvinnen skulle tie i forsamlingen var på 1890-tallet sterkere enn partitaktiske overveielser. Da forslaget om kommunal stemmerett for alle uansett inntekt ble lansert i 1898, hadde det skjedd et generasjonsskifte. Den yngre generasjonen så inntektsbegrenset stemmerett for kvinner som en konservativ politisk garanti, og sørget for at det ble flertall for forslaget om kommunal kvinnelig stemmerett i 1901. At Høyre hadde et valgpotensial blant kvinner viste seg da partiet vant kommunevalget i Kristiania i 1901. En komité av konservative kvinner hadde før valget arrangert et møte med over 3000 deltakere. Resultatet var at fire kvinner, derav to kumulerte, ble oppført på Høyres liste i hovedstaden, og Sophie Borchgrevink og Elise Heyerdahl ble valgt inn i bystyret. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 60: | Linje 56: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/ Stortingets nettside for stemmerettsjubileet 1913-2013] | *[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/ Stortingets nettside for stemmerettsjubileet 1913-2013] | ||
* | * Alf Kaartvedt: Drømmen om borgerlig samling, Høyres historie, bd 1, s. 163-166 | ||