Kvinner og stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

'''Kvinner og stemmerett''' var ikke et tema da Grunnloven ble til. Stemmeretten var i formen kjønnsnøytral. Den ble gitt til borgere over 25 år, som var embetsmenn, som eide eller bykslet matrikulert jord på landet, eller eide gård eller grunn i byer til 300 riksbankdaler sølvverdi. Likevel behandlet Stortingets konstitusjonskomité i 1818 et forslag om at borgere skulle presiseres til menn. Komitéen avgjorde at bestemmelsen ikke kunne misforstås, og at man ikke skulle endre Grunnloven i utrengsmål.

Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra venstre at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue, skulle få statsborgerlig stemmerett.  Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte forslaget først trykkes og bekjentgjøres før neste valg. Saken kom opp i 1890 og da mottok Stortinget 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget fra Kvindestemmerettsforeningen. Blant underskriverne var Gina Krog, Ragna Nielsen, Harriet Backer, Camilla Collett, Anna Rogstad, Karoline Bjørnson, Randi Blehr og niesen Dagny Juel, Fredrikke Marie Qvam og Aasta Hansteen. Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer.