Kvinner og stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra Venstre at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år, og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue, skulle få statsborgerlig stemmerett.  Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte saken vente til neste Storting. Saken kom opp i 1890, da mottok Stortinget 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget fra [[Kvindestemmerettsforeningen]]. Blant underskriverne var [[Gina Krog]], [[Ragna Nielsen]], [[Harriet Backer]], [[Camilla Collett]], [[Anna Rogstad]], [[Karoline Bjørnson]], [[Randi Blehr]] og hennes niese [[Dagny Juel]], [[Fredrikke Marie Qvam]] og [[Aasta Hansteen]].<ref>[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/ «Stemmerett for kvinner – Grunnloven § 50»], Stortingets nettside, besøkt 01.10.2012</ref> Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer.