Kvinner og stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

I 1894 lanserte Ole Andreas Qvam, et forslag om allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Siden forslaget også innebær ny valgordning, var det behov for en større utredning og forslaget ble utsatt til 1896. Da ble formannskapslovene endret slik at alle mennene som hadde en skattbar inntekt på kr. 400 i byene og kr 300 på landet fikk stemme.<ref name="Stortinget"/> Stemmerett som er avhengig av skattbar inntekt eller formue, kalles censusbegrenset.

I årene etter 1898 økte presset på Stortinget for kvinnelig stemmerett i kommunene, både med og uten krav om skattbar inntekt. Et forslag om husstandsstemmerett, uavhengig av kjønn, ble også lansert. I 1899 undertegnet nærmere 12000 kvinner en petisjon for kommunal stemmerett for kvinner, og i 1901 vedtok Stortinget at også kvinner som hadde skattbar inntekt på størrelse med det som er nevnt i avsnittet over, enten alene eller i formuesfellesskap med en mann, fikk kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene.<ref name="Stortinget"/> Det var ingen liten gruppe kvinner som fikk kommunal stemmerett da, i alt dreide det seg om 233346 kvinner. Av dem var 13% personlig skattlagt. I 1900 var den kvinnelige befolkningen over 25 år ca 560 000 og ca 40% av dem fikk dermed stemmerett.<ref>NOS, fjerde rekke nr. 73, [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_iv_073.pdf Folketelling 1900], annet hefte, s.3.</ref> Omtrent 100 kvinner ble valgt inn i kommunestyrene ved valget i 1901.<ref name="Valgstatistikk SSB"/>