96
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Etter at barrieren var brutt for kommunene i 1901, var det vanskelig å argumentere prinsipielt mot kvinnelig stemmerett til Stortinget. Motstanden var nå for det meste begrunnet i at man først ville høste erfaringer med den nylig utvidete stemmeretten i kommunene. Trykket fra stemmerettsforkjemperne økte, og Stortinget mottok stadig forslag om stemmerettsutvidelser, dels full kvinnelig stemmerett for alle, dels censusbegrenset på samme måte som for kommunevalgene. Den gradvise linjen førte frem i 1907. Fortsatt betraktet enkelte motstandere kvinnelig stemmerett som forporten til samfunnets undergang, men erfaringene etter kommunevalgene i 1901 og 1904 gjorde et slikt scenario mindre sannsynlig for de fleste. | Etter at barrieren var brutt for kommunene i 1901, var det vanskelig å argumentere prinsipielt mot kvinnelig stemmerett til Stortinget. Motstanden var nå for det meste begrunnet i at man først ville høste erfaringer med den nylig utvidete stemmeretten i kommunene. Trykket fra stemmerettsforkjemperne økte, og Stortinget mottok stadig forslag om stemmerettsutvidelser, dels full kvinnelig stemmerett for alle, dels censusbegrenset på samme måte som for kommunevalgene. Den gradvise linjen førte frem i 1907. Fortsatt betraktet enkelte motstandere kvinnelig stemmerett som forporten til samfunnets undergang, men erfaringene etter kommunevalgene i 1901 og 1904 gjorde et slikt scenario mindre sannsynlig for de fleste. | ||
Ved unionsoppløsningen i 1905 hvor kvinnene heller ikke hadde stemmerett, ble det organisert underskriftslister landet om, og nærmere 300000 kvinner underskrev på listene. Denne aksjonen bidro også til at kvinnestemmeretten fremsto som mindre skremmende og mer betimelig og rettferdig. | Ved unionsoppløsningen i 1905 hvor kvinnene heller ikke hadde stemmerett, ble det organisert underskriftslister landet om, og nærmere 300000 kvinner underskrev på listene.<ref name="Stortinget"/> Denne aksjonen bidro også til at kvinnestemmeretten fremsto som mindre skremmende og mer betimelig og rettferdig. | ||
== Kommunal stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1910 == | == Kommunal stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1910 == | ||