Kvinner og stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

Motargumentene gjaldt de uheldige følgene motstanderne så for seg ville følge av stemmeretten. Hvis kvinnene fikk stemmerett, var det mot naturens orden. Og naturens orden gikk mange til Bibelen for å få veiledning i. Pauli ord om at kvinnene skulle tie i forsamlingen ble fremhevet. Hvis kvinnene brukte tid og krefter på offentlige oppgaver, måtte det nødvendigvis gå utover hjemmene.<ref name="Stortinget"/> Argumentasjonen mot kvinnelig stemmerett dvelte mindre ved den saken i seg selv, enn ved alle de hypotetiske konsekvensene og skremselsbildene man så for seg ville komme i kjølvannet av stemmeretten. Noen tenkte seg at kvinner kunne ha visse stillinger i det offentlige, men ikke stemmerett. Andre og mer ekstreme synspunkter var at kvinnene ikke hadde noe å gjøre i det offentlige rom i det hele tatt.

Motstanderne avviste stemmerett som en menneskerettighet, den siste ble definert til sikkerhet for person, eiendom og rett til borgerlig og kristelig opplysning. Stemmeretten ble definert til et spørsmål om samfunnets beste, og det hvilte igjen på komplementærtanken om at kvinner og menn var utrustet forskjellig og dermed egnet seg til forskjellige ting. Dels ville motstanderne beskytte kvinnene mot den skarpe virkeligheten den offentlige sfære sto for, dels viser argumentasjonen en angst for at hele samfunnet ville bryte sammen hvis kvinnene fikk stemmerett.<ref name="Stortinget"/>