96
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra Venstre at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år, og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue, skulle få statsborgerlig stemmerett. Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte saken vente til neste Storting. Saken kom opp i 1890, da mottok Stortinget 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget fra [[Kvindestemmerettsforeningen]]. Blant underskriverne var [[Gina Krog]], [[Ragna Nielsen]], [[Harriet Backer]], [[Camilla Collett]], [[Anna Rogstad]], [[Karoline Bjørnson]], [[Randi Blehr]] og hennes niese [[Dagny Juel]], [[Fredrikke Marie Qvam]] og [[Aasta Hansteen]].<ref name="Stortinget">[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/ «Stemmerett for kvinner – Grunnloven § 50»], Stortingets nettside, besøkt 01.10.2012</ref> Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer. | Første forslag om kvinnestemmerett kom før stortingsvalget i 1886. Da foreslo en del representanter fra Venstre at alle kvinner og menn som hadde fylt 25 år, og som oppfylte visse betingelser om yrke og formue, skulle få statsborgerlig stemmerett. Siden det dreide seg om endringer i Grunnloven, måtte saken vente til neste Storting. Saken kom opp i 1890, da mottok Stortinget 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget fra [[Kvindestemmerettsforeningen]]. Blant underskriverne var [[Gina Krog]], [[Ragna Nielsen]], [[Harriet Backer]], [[Camilla Collett]], [[Anna Rogstad]], [[Karoline Bjørnson]], [[Randi Blehr]] og hennes niese [[Dagny Juel]], [[Fredrikke Marie Qvam]] og [[Aasta Hansteen]].<ref name="Stortinget">[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/ «Stemmerett for kvinner – Grunnloven § 50»], Stortingets nettside, besøkt 01.10.2012</ref> Konstitusjonskomitéen avviste stemmerett for kvinner med fem mot tre stemmer, og i Stortinget falt forslaget med 70 mot 44 stemmer. | ||
== | == Debatten om kvinnelig stemmerett == | ||
Argumentene for kvinnenes stemmerett var dels motivert utfra rettferdighetshensyn, dels utfra at samfunnet dermed ville nyte godt av at spesifikt kvinnelige verdier. Disse verdiene ble knyttet til det etisk høyverdige, det omsorgsfulle og det kjærlige. At kvinnestemmeretten var på fremmarsj i foregangslandene England og USA ble også trukket inn.<ref name=" | Argumentene for kvinnenes stemmerett var dels motivert utfra rettferdighetshensyn, dels utfra at samfunnet dermed ville nyte godt av at spesifikt kvinnelige verdier. Disse verdiene ble knyttet til det etisk høyverdige, det omsorgsfulle og det kjærlige. At kvinnestemmeretten var på fremmarsj i foregangslandene England og USA ble også trukket inn.<ref name="Stortingsdebatten 1890"/> | ||
Motargumentene gjaldt de uheldige følgene motstanderne så for seg ville følge av stemmeretten. Hvis kvinnene fikk stemmerett, var det mot naturens orden. Og naturens orden gikk mange til Bibelen for å få veiledning i. Pauli ord om at kvinnene skulle tie i forsamlingen ble fremhevet. Hvis kvinnene brukte tid og krefter på offentlige oppgaver, måtte det nødvendigvis gå utover hjemmene.<ref name="Stortingsdebatten 1890">[http://www.stortinget.no/Global/pdf/Stortingsarkivet/Kvinnestemmerett_st.forhandlinger/Indst.%20S.XIV_1890.pdf Stortingsdebatten 1890]</ref> Argumentasjonen mot kvinnelig stemmerett dvelte mindre ved den saken i seg selv, enn ved alle de hypotetiske konsekvensene og skremselsbildene man så for seg ville komme i kjølvannet av stemmeretten. Noen tenkte seg at kvinner kunne ha visse stillinger i det offentlige, men ikke stemmerett. Andre og mer ekstreme synspunkter var at kvinnene ikke hadde noe å gjøre i det offentlige rom i det hele tatt. | Motargumentene gjaldt de uheldige følgene motstanderne så for seg ville følge av stemmeretten. Hvis kvinnene fikk stemmerett, var det mot naturens orden. Og naturens orden gikk mange til Bibelen for å få veiledning i. Pauli ord om at kvinnene skulle tie i forsamlingen ble fremhevet. Hvis kvinnene brukte tid og krefter på offentlige oppgaver, måtte det nødvendigvis gå utover hjemmene.<ref name="Stortingsdebatten 1890">[http://www.stortinget.no/Global/pdf/Stortingsarkivet/Kvinnestemmerett_st.forhandlinger/Indst.%20S.XIV_1890.pdf Stortingsdebatten 1890]</ref> Argumentasjonen mot kvinnelig stemmerett dvelte mindre ved den saken i seg selv, enn ved alle de hypotetiske konsekvensene og skremselsbildene man så for seg ville komme i kjølvannet av stemmeretten. Noen tenkte seg at kvinner kunne ha visse stillinger i det offentlige, men ikke stemmerett. Andre og mer ekstreme synspunkter var at kvinnene ikke hadde noe å gjøre i det offentlige rom i det hele tatt. | ||