Kvinner og stemmerett: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 21: Linje 21:


== Censusbegrenset kommunal stemmerett for kvinner i 1901 ==
== Censusbegrenset kommunal stemmerett for kvinner i 1901 ==
I 1894 lanserte [[Ole Andreas Qvam]] et forslag om allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Siden forslaget også innebær ny valgordning, var det behov for en større utredning, og forslaget ble utsatt til 1896. Da ble [[formannskapslovene]] endret slik at alle mennene som hadde en skattbar inntekt på kr. 400 i byene og kr 300 på landet fikk stemme.<ref name="Stortinget"/> Stemmerett som er avhengig av skattbar inntekt eller formue, kalles censusbegrenset.
I 1894 lanserte [[Ole Anton Qvam]] et forslag om allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Siden forslaget også innebær ny valgordning, var det behov for en større utredning, og forslaget ble utsatt til 1896. Da ble [[formannskapslovene]] endret slik at alle mennene som hadde en skattbar inntekt på kr. 400 i byene og kr 300 på landet fikk stemme.<ref name="Stortinget"/> Stemmerett som er avhengig av skattbar inntekt eller formue, kalles censusbegrenset.


I årene etter 1898 økte presset på Stortinget for kvinnelig stemmerett i kommunene, både med og uten krav om skattbar inntekt. Et forslag om husstandsstemmerett, uavhengig av kjønn, ble også lansert. I 1899 undertegnet nærmere 12000 kvinner en petisjon for kommunal stemmerett for kvinner, og i 1901 vedtok Stortinget at også kvinner som hadde skattbar inntekt på størrelse med det som er nevnt i avsnittet over, enten alene eller i formuesfellesskap med en mann, fikk kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene.<ref name="Stortinget"/> Det var ingen liten gruppe kvinner som fikk kommunal stemmerett da, i alt dreide det seg om 233346 kvinner. Av dem var 13% personlig skattlagt. I 1900 var den kvinnelige befolkningen over 25 år vel 560 000, og ca 40% av dem fikk dermed stemmerett.<ref>NOS, fjerde rekke nr. 73, [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_iv_073.pdf Folketelling 1900], annet hefte, s.3.</ref> Omtrent 100 kvinner ble valgt inn i kommunestyrene ved valget i 1901.<ref name="Valgstatistikk SSB"/>
I årene etter 1898 økte presset på Stortinget for kvinnelig stemmerett i kommunene, både med og uten krav om skattbar inntekt. Et forslag om husstandsstemmerett, uavhengig av kjønn, ble også lansert. I 1899 undertegnet nærmere 12000 kvinner en petisjon for kommunal stemmerett for kvinner, og i 1901 vedtok Stortinget at også kvinner som hadde skattbar inntekt på størrelse med det som er nevnt i avsnittet over, enten alene eller i formuesfellesskap med en mann, fikk kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene.<ref name="Stortinget"/> Det var ingen liten gruppe kvinner som fikk kommunal stemmerett da, i alt dreide det seg om 233346 kvinner. Av dem var 13% personlig skattlagt. I 1900 var den kvinnelige befolkningen over 25 år vel 560 000, og ca 40% av dem fikk dermed stemmerett.<ref>NOS, fjerde rekke nr. 73, [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_iv_073.pdf Folketelling 1900], annet hefte, s.3.</ref> Omtrent 100 kvinner ble valgt inn i kommunestyrene ved valget i 1901.<ref name="Valgstatistikk SSB"/>
96

redigeringer