96
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 == | == Stemmerettsbestemmelsene i Grunnloven i 1814 == | ||
Stemmerettsbestemmelsene som ble fastslått i Grunnloven i 1814 var i formen kjønnsnøytral. Den ble gitt til borgere over 25 år, som var embetsmenn, eide eller bykslet matrikulert jord eller eide gård eller grunn i byer til 300 riksbankdaler sølvverdi. Det var underforstått at kvinner var utelukket. Likevel behandlet Stortingets konstitusjonskomité i 1818 et forslag om at borgere skulle presiseres til menn, men komitéen avgjorde at bestemmelsen ikke kunne misforstås, og at man ikke skulle endre Grunnloven i utrengsmål. | Stemmerettsbestemmelsene som ble fastslått i Grunnloven i 1814 var i formen kjønnsnøytral. Den ble gitt til borgere over 25 år, som var embetsmenn, eide eller bykslet matrikulert jord eller eide gård eller grunn i byer til 300 riksbankdaler sølvverdi. Det var underforstått at kvinner var utelukket. Likevel behandlet Stortingets konstitusjonskomité i 1818 et forslag om at borgere skulle presiseres til menn, men komitéen avgjorde at bestemmelsen ikke kunne misforstås, og at man ikke skulle endre Grunnloven i utrengsmål. | ||
Linje 16: | Linje 14: | ||
== Argumentene mot kvinnelig stemmerett == | == Argumentene mot kvinnelig stemmerett == | ||
Argumentene varierte i styrke og intensitet over de uheldige følgene motstanderne så for seg ville følge av kvinnelig stemmerett. Hvis kvinnene fikk stemmerett og mulighet til å bekle alle mulig offentlige stillinger, var det mot naturens orden. Og naturens orden gikk mange til Bibelen for å få veiledning i. Pauli ord om at kvinnene skulle tie i forsamlingen ble | Argumentene varierte i styrke og intensitet over de uheldige følgene motstanderne så for seg ville følge av kvinnelig stemmerett. Hvis kvinnene fikk stemmerett og mulighet til å bekle alle mulig offentlige stillinger, var det mot naturens orden. Og naturens orden gikk mange til Bibelen for å få veiledning i. Pauli ord om at kvinnene skulle tie i forsamlingen ble fremhevet. Hvis kvinnene brukte tid og krefter på offentlige oppgaver, måtte det nødvendigvis gå utover hjemmene. Argumentasjonen mot kvinnelig stemmerett dvelte mindre ved den saken i seg selv, enn ved alle de andre hypotetiske konsekvensene og skremselsbildene man så for seg ville komme i kjølvannet av kvinnelig stemmerett. | ||
Motstanderne avviste stemmerett som en menneskerettighet, den siste ble definert til sikkerhet for person, eiendom og rett til borgerlig og kristelig opplysning. Stemmeretten ble definert til et spørsmål om samfunnets beste, og det hvilte igjen på komplementærtanken om at kvinner og menn var utrustet forskjellig og dermed egnet seg til forskjellige ting. Dels ville motstanderne beskytte kvinnene mot den skarpe virkeligheten den offentlige sfære sto for, dels viser argumentasjonen en angst for at hele samfunnet ville bryte sammen hvis kvinnene fikk stemmerett. | Motstanderne avviste stemmerett som en menneskerettighet, den siste ble definert til sikkerhet for person, eiendom og rett til borgerlig og kristelig opplysning. Stemmeretten ble definert til et spørsmål om samfunnets beste, og det hvilte igjen på komplementærtanken om at kvinner og menn var utrustet forskjellig og dermed egnet seg til forskjellige ting. Dels ville motstanderne beskytte kvinnene mot den skarpe virkeligheten den offentlige sfære sto for, dels viser argumentasjonen en angst for at hele samfunnet ville bryte sammen hvis kvinnene fikk stemmerett. | ||
Utviklingen i statsborgerlig stemmerett videre på 1890-tallet | |||
I 1892 ble et nytt grunnlovsforslag om kvinnelig stemmerett fremmet | == Utviklingen i statsborgerlig stemmerett videre på 1890-tallet == | ||
Censusbegrenset kommunal stemmerett for kvinner i 1901 | I 1892 ble et nytt grunnlovsforslag om kvinnelig stemmerett fremmet. Denne gangen var det flertall i konstitusjonskomiteen, men forslaget ble forkastet mot 58 stemmer i Stortinget året etter. Også i 1895 debatterte Stortinget saken, men heller ikke med gjennomslag for kvinnestemmerettsforkjemperne. I 1898 kom stemmeretten opp på ny, og denne gangen ble resultatet allmenn stemmerett for menn, men ingen endring i kvinnestemmeretten. En gruppe menn var likevel fortsatt utelukket, de fattigunderstøttede. | ||
== Censusbegrenset kommunal stemmerett for kvinner i 1901 == | |||
I 1894 lanserte Ole Andreas Qvam, et forslag om allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Siden forslaget også innebær ny valgordning, var det behov for en større utredning og forslaget ble utsatt til 1896. Da ble formannskapslovene endret slik at alle mennene som hadde en skattbar inntekt på kr. 400 i byene og kr 300 på landet fikk stemme. Stemmerett som er avhengig av skattbar inntekt eller formue, kalles censusbegrenset. | I 1894 lanserte Ole Andreas Qvam, et forslag om allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Siden forslaget også innebær ny valgordning, var det behov for en større utredning og forslaget ble utsatt til 1896. Da ble formannskapslovene endret slik at alle mennene som hadde en skattbar inntekt på kr. 400 i byene og kr 300 på landet fikk stemme. Stemmerett som er avhengig av skattbar inntekt eller formue, kalles censusbegrenset. | ||
I årene etter 1898 økte presset på Stortinget for kvinnelig stemmerett i kommunene, både med og uten krav om skattbar inntekt. Et forslag om husstandsstemmerett, uavhengig av kjønn, ble også lansert. I 1899 undertegnet nærmere 12000 kvinner en petisjon for kommunal stemmerett for kvinner, og i 1901 vedtok Stortinget at også kvinner som hadde skattbar inntekt på størrelse med det som er nevnt i avsnittet over, enten alene eller i formuesfellesskap med en mann, fikk kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene. | I årene etter 1898 økte presset på Stortinget for kvinnelig stemmerett i kommunene, både med og uten krav om skattbar inntekt. Et forslag om husstandsstemmerett, uavhengig av kjønn, ble også lansert. I 1899 undertegnet nærmere 12000 kvinner en petisjon for kommunal stemmerett for kvinner, og i 1901 vedtok Stortinget at også kvinner som hadde skattbar inntekt på størrelse med det som er nevnt i avsnittet over, enten alene eller i formuesfellesskap med en mann, fikk kommunal stemmerett og valgbarhet til kommunestyrene. | ||
Det var ingen liten gruppe kvinner som fikk kommunal stemmerett da, i alt dreide det seg om 233346 kvinner. Av dem var 13% personlig skattlagt. I 1900 var den kvinnelige befolkningen over 25 år ca 560 000 og ca 40% av dem fikk dermed stemmerett. Omtrent 100 kvinner ble valgt inn i kommunestyrene ved valget i 1901. | Det var ingen liten gruppe kvinner som fikk kommunal stemmerett da, i alt dreide det seg om 233346 kvinner. Av dem var 13% personlig skattlagt. I 1900 var den kvinnelige befolkningen over 25 år ca 560 000 og ca 40% av dem fikk dermed stemmerett. Omtrent 100 kvinner ble valgt inn i kommunestyrene ved valget i 1901. | ||
Censusbegrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner i 1907 | |||
== Censusbegrenset statsborgerlig stemmerett for kvinner i 1907 == | |||
Etter at barrieren var brutt for kommunene i 1901, var det vanskelig å argumentere prinsipielt mot kvinnelig stemmerett til Stortinget. Motstanden var nå for det meste begrunnet i at man først ville høste erfaringer med den nylig utvidete stemmeretten i kommunene. Trykket utenfra økte og Stortinget mottok stadig forslag om stemmerettsutvidelser, dels full kvinnelig stemmerett for alle, dels censusbegrenset på samme måte som for kommunevalgene. Den gradvise linjen førte frem i 1907. Fortsatt betraktet enkelte motstandere kvinnelig stemmerett som forporten til samfunnets undergang, men erfaringene etter kommunevalgene i 1901 og 1904 gjorde et slikt scenario mindre sannsynlig for de fleste. | Etter at barrieren var brutt for kommunene i 1901, var det vanskelig å argumentere prinsipielt mot kvinnelig stemmerett til Stortinget. Motstanden var nå for det meste begrunnet i at man først ville høste erfaringer med den nylig utvidete stemmeretten i kommunene. Trykket utenfra økte og Stortinget mottok stadig forslag om stemmerettsutvidelser, dels full kvinnelig stemmerett for alle, dels censusbegrenset på samme måte som for kommunevalgene. Den gradvise linjen førte frem i 1907. Fortsatt betraktet enkelte motstandere kvinnelig stemmerett som forporten til samfunnets undergang, men erfaringene etter kommunevalgene i 1901 og 1904 gjorde et slikt scenario mindre sannsynlig for de fleste. | ||
Ved unionsoppløsningen i 1905 hvor kvinnene heller ikke hadde stemmerett, ble det organisert underskriftslister landet om, og nærmere 300000 kvinner underskrev på listene. Denne aksjonen bidro også til at kvinnestemmeretten fremsto som mindre skremmende og mer betimelig og rettferdig. | Ved unionsoppløsningen i 1905 hvor kvinnene heller ikke hadde stemmerett, ble det organisert underskriftslister landet om, og nærmere 300000 kvinner underskrev på listene. Denne aksjonen bidro også til at kvinnestemmeretten fremsto som mindre skremmende og mer betimelig og rettferdig. | ||
Kommunal stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1910 | |||
I 1910 innstilte konstitusjonskomitéen i Stortinget | == Kommunal stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1910 == | ||
Statsborgerlig stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1913 | I 1910 innstilte konstitusjonskomitéen i Stortinget på at kvinner og menn skulle ha lik stemmerett til kommunestyrene. Komitéen viste til at det ikke lenger var uenighet om, bare når, det skulle skje. Stortinget sluttet seg til innstillingen mot bare noen få stemmer. Motstanden dreide seg da mer mot at de som ikke betalte skatt, skulle ha stemmerett, enn at vilkårene skulle være forskjellig mellom menn og kvinner. | ||
== Statsborgerlig stemmerett på like vilkår for kvinner og menn i 1913 == | |||
Som for den kommunale stemmeretten, arbeidet tiden for allmenn statsborgerlig stemmerett. I 1911 stemte et klart flertall i Stortinget for allmenn stemmerett, 73 for og 43 mot, men det manglet likevel 5 stemmer for å oppnå 2/3 flertall, som måtte til siden det var tale om en grunnlovsendring. I 1913 var all motstand borte, og allmenn statsborgerlig stemmerett for kvinner ble vedtatt. | Som for den kommunale stemmeretten, arbeidet tiden for allmenn statsborgerlig stemmerett. I 1911 stemte et klart flertall i Stortinget for allmenn stemmerett, 73 for og 43 mot, men det manglet likevel 5 stemmer for å oppnå 2/3 flertall, som måtte til siden det var tale om en grunnlovsendring. I 1913 var all motstand borte, og allmenn statsborgerlig stemmerett for kvinner ble vedtatt. | ||
Valgdeltakelsen | |||
==Valgdeltakelsen== | |||
http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/2013-prosjektet/bilder/ida-austad.pdf | http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/2013-prosjektet/bilder/ida-austad.pdf | ||
Linje 40: | Linje 48: | ||
Hva stemte Høyre i 1907 og 1910? | Hva stemte Høyre i 1907 og 1910? | ||
==Kilder og litteratur== | |||
*[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Stemmerett-for-kvinner---Grunnloven--50/ Stortingets nettside for stemmerettsjubileet 1913-2013] | |||
redigeringer