Skribenter
1 792
redigeringer
→Historikk: Retta bildet fra 1920
(lenking av oppslagsordet) |
(→Historikk: Retta bildet fra 1920) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
I tillegg til dette faste tilskuddet kom det inn penger fra flere lag i bygda. Økonomien var avhengig av økonomien til ungdomslaget, mållaget og fråhaldslaget m.fl., og ble etter hvert svært vanskelig. | I tillegg til dette faste tilskuddet kom det inn penger fra flere lag i bygda. Økonomien var avhengig av økonomien til ungdomslaget, mållaget og fråhaldslaget m.fl., og ble etter hvert svært vanskelig. | ||
[[Bilde:Kviteseidbyen | [[Bilde:Kviteseidbyen 1920.jpg|thumb|Kviteseidbyen 1920, i bakgrunnen Kviteseid sparebank, nå Kviteseid folkebibliotek]] | ||
[[Gunnar Haugestøyl]] som startet Kviteseid fråhaldslag forstod verdien av et godt folkebibliotek, og etter at han flyttet til Kviteseid i 1905 ble han en sentral person i bibliotekarbeidet. I 1912 satte fråhaldslaget opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. | [[Gunnar Haugestøyl]] som startet Kviteseid fråhaldslag forstod verdien av et godt folkebibliotek, og etter at han flyttet til Kviteseid i 1905 ble han en sentral person i bibliotekarbeidet. I 1912 satte fråhaldslaget opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Da Departementet ville kartlegge boksamlingene i Telemark i 1932, kom biblioteksinspektøren også til Kviteseid. Utsendingen, Frk. Stabbell, tilrådde i sin rapport til departementet | Da Departementet ville kartlegge boksamlingene i Telemark i 1932, kom biblioteksinspektøren også til Kviteseid. Utsendingen, Frk. Stabbell, tilrådde i sin rapport til departementet | ||
''<blockquote>«å opprette en mynsterboksamling for flere bygder [...] Kviteseid er det naturlige sted for en slik, og dertil kommer det at der allerede er en bra grunnstamme . Der er mye og god faglitteratur». ''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> | ''<blockquote>«å opprette en mynsterboksamling for flere bygder [...] Kviteseid er det naturlige sted for en slik, og dertil kommer det at der allerede er en bra grunnstamme. Der er mye og god faglitteratur». ''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> | ||
Allerede på denne tiden var skjønnlitteratur og faglitteratur ordnet for seg. Planen var å ordne helt etter [[Dewey]], men liten hylleplass og enda mindre råd, gjorde det vanskelig. En hylleliste var likevel under arbeide, og planen var å trykke en katalog. Til 40 års-jubileet for folkeboksamlinga i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse. | Allerede på denne tiden var skjønnlitteratur og faglitteratur ordnet for seg. Planen var å ordne helt etter [[Dewey]], men liten hylleplass og enda mindre råd, gjorde det vanskelig. En hylleliste var likevel under arbeide, og planen var å trykke en katalog. Til 40 års-jubileet for folkeboksamlinga i 1935 gikk Haugestøyl ut med oppfordring til folk i og utenom bygda til å gi gaver. Han ønsket seg særlig bøker og skrifter av lokalhistorisk interesse. | ||