Skribenter
1 792
redigeringer
Fjerna endel røde lenker og småfeil
m (tar ut linjer som oppdateres automatisk) |
(Fjerna endel røde lenker og småfeil) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Telemarksvassdraget]]. | Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Telemarksvassdraget]]. | ||
Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen | Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen siden 1890-talet. Det var åpningen av [[Telemarkskanalen]], med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert også fleire regionale funsjoner som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor- og tjenestefunksjoner. | ||
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark. | De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark. | ||
Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og | Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon i kanaltrafikken. | ||
Kviteseidbyen har i dag disse | Kviteseidbyen har i dag disse funksjonene: | ||
* Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, | * Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, voksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), folkebibliotek. | ||
* Regionale kontor og offentlege tjenester: [[Tingrett|Vest-Telemark | * Regionale kontor og offentlege tjenester: [[Tingrett|Vest-Telemark tingrett]], [[Jordskifterett|Øvre Telemark jordskifterett]], sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, [[Barnevern|Vest-Telemark Barnevernskontor]], [[PP-tjeneste|Vest-Telemark PP-tjeneste]], [[revisjon|Telemark Kommunerevisjon]] IKS, NAV Kviteseid, [[lensmann|Regionlensmannen]] for Vest-Telemark og [[Vest-Telemark Blad]]. | ||
* Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor | * Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innen bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden, | ||
* En rekke handels- og servicebedrifter: | * En rekke handels- og servicebedrifter: Dagligvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, fysioterapi, elektrisk/hvit/brunvare, brukthandel, kafè med bakeriutsalg, restaurant, smie og blikkenslagarverksted, sølvsmie, gullsmed, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter. | ||
* | * Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje. | ||
* Anløpsstad for | * Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon med sommerkafe. | ||
== Bygder == | == Bygder == | ||
[[Morgedal]] – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal. | [[Morgedal]] – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal. | ||
Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]] , [[Åsgrend]], Dalane og Vråliosen. | Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]] , [[Åsgrend]], [[Dalane]] og [[Vråliosen]]. | ||
== Skoler == | == Skoler == | ||
Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en | Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en kristen, privatdrevet videregående skole eid av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]]. | ||
== Kviteseid Folkebibliotek == | == Kviteseid Folkebibliotek == | ||
[[Kviteseid | [[Kviteseid folkebibliotek]] er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum. | ||
== Kjente kviteseidinger == | == Kjente kviteseidinger == | ||
* [[Olav Bjaaland]], | * [[Olav Bjaaland]], sydpolfarer ([[1873]]–[[1961]]). | ||
* [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], født i Kviteseid, | * [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], født i Kviteseid, jurist og motstandsmann i [[Skien]] | ||
* [[Hans Cappelen]], født i Kviteseid, jurist, | * [[Hans Cappelen]], født i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i [[Oslo]] ([[1903]] – [[1979]]) | ||
* [[Olav Mosdøl]], | * [[Olav Mosdøl]], lyriker ([[1937]]–). | ||
* [[Sondre Norheim]], | * [[Sondre Norheim]], skipionér ([[1825]]–[[1897]]). | ||
* [[Maren Ramskeid]], | * [[Maren Ramskeid]], tradisjonsbærer, født i Kviteseid ([[1817]]. | ||
* [[Solveig Muren Sanden]], | * [[Solveig Muren Sanden]], illustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal i Kviteseid ([[1918]]. | ||
* [[Gunnar Utsond]], | * [[Gunnar Utsond]], billedhugger, født i Kviteseid, ([[1864]]–[[1950]]). | ||
* [[Dyre Vaa]], | * [[Dyre Vaa]], billedhugger, født i Kviteseid ([[1903]]–[[1980]]). | ||
* [[Aslaug Vaa]], | * [[Aslaug Vaa]], lyriker, født i [[Rauland]], oppvokst i Kviteseid og søster av [[Dyre Vaa]], ([[1889]]–[[1965]]). | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||