Kystlaget Terje Vigen

Kystlaget Terje Vigen er et lokallag av [Forbundet KYSTEN] og holder til i Grimstad. Laget ble stiftet i 1990 og kan se tilbake på mange aktive år med en jevnlig vekst i medlemmer og aktivitet.

Kystlagets logo (fotograf)

Kystlaget har i dag omlag 300 medlemmer.

Kystlaget har vært med å arrangere flere store arrangementer som Nordisk seilas i 1991, Kulturminnestafetten i 1997, kysttinget, årlige arrangement som Terje Vigendagen og kulturminnedagen. De har også vært med på å gjenoppreise Tollvaktbua, restaurert flere tradisjonelle båter, registrert og bevart varpepåler og fortøyningspåler, dannet historiegruppe, arrangert medlemsturer og torskemiddager og masse annet i regi av kystlaget disse årene.

I 2004 kjøpte kystlaget Alf Brattebergs Båtbyggeri i Skjeviga. Siden da er tusenvis av dugnadstimer for å tilrettelegge bua som et sted for kystlagets aktiviteter. Kystlaget eier flere båter, deriblant fiskeskøyta Østerøy.Kystlaget er med å drifter den fredede fyrstasjonen Homborsund. Kursvirksomhet er også en del av kystlagets tilbud til alle interesserte.

Fremtiden ser lys ut og det er mange oppgaver å ta fatt på i en by med så mye kystkultur å by på. I menyen til venstre kan du lese mer om hva Kystlaget Terje Vigen har å by på.


Brattebergs båtbyggeri

Høsten 2004 besluttet et enstemmig årsmøte i Kystlaget Terje Vigen å kjøpe Alf Brattebergs Båtbyggeri i Skjeviga. Kystlaget tok over bua høsten og vinteren 2004/2005. Det er lagt ned flere tusen dugnadstimer og allerede våren 2005 ble bua ferdig. Nå har kystlaget både eget verksted og møtelokaler for sin mangfoldige virksomhet.

Alf Brattebergs båtbyggeri er et typisk småbåtbyggeri som det var mange av langs kysten den gang tre var enerådende som byggemateriale for mindre fartøyer. Båtbyggeriet ble etablert i 1945, og var i full drift til 1967. I perioden ble det bygget totalt 160 båter i bua.

Den opprinnelige bua er på 160 kvm, med et tilbygg på ca. 60 kvm. Tilbygget ble brukt som materiallager, og til opplag av båter. I tillegg var det et lite uthus. Båtbyggeriet er uforandret både innvendig og utvendig. Både selvlaget håndverktøy og de selvlagde elektrisk drevne maskinene er fortsatt å finne i bua.

Bratteberg lå midt i kjerneområdet for bygging og bruk av den klinkbygde "sørlandssjekta" og det ble bygget flere varianter av denne i Skjeviga.


Østerøy

 
Den tidligere reketråleren Østerøy (fotograf)

Kystlaget Terje Vigen har overtatt en 40 år gammel fiskeskøyte. Østerøy er en meget godt holdt fiskeskøyte, som ble anbefalt bevaringsverdig av Riksantikvaren fordi den er tidstypisk og stedtypisk. Det blir etter hvert færre og færre av disse fiskeskøytene, som ble bygd i Risør i 1960. Den 48 fot lange skøyta har for det meste fisket reker og makrell.

Østerøy framover fungere som et samlingspunkt for kystlagets aktiviteter, men også stå til disposisjon for Grimstads befolkning. Les artikkelen nedenfor om hvordan Østerøy ble reddet og kom i kystlagets eie:


Reddet!


Av John H. Aas, Kystlaget Terje Vigen.


"Østerøy” er en 48 fots fiskeskøyte bygd i 1960 i Risør. Helt siden den gang har båten hørt til i Grimstad, nærmere bestemt på Hestnes. Skøyta har i alle disse årene vært velholdt og et positivt innslag i kystbildet.

"Østerøy"s vei fra aktiv reketråler til pensjonisttilværelse i Kystlaget Terje Vigens regi gikk forholdsvis greit, takket være gode hjelpere både lokalt og sentralt. Som sikkert mange kjenner til, administrerer Fiskeridepartementet en ordning for kondemnering av eldre fiskefartøyer. Ordningen er nedfelt i "Forskrift for tildeling av tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpassing i den norske fiskeflåten". Formålet med denne forskriften er blant annet å "skape bedre grunnlag for lønnsomme enheter i flåten". Det betyr at departementet gjennom SND yter økonomisk tilskudd til å fjerne eldre fiskefartøyer.

Kystlaget Terje Vigen fikk vite at "Østerøy" skulle kondemneres, og vi mente det var i samsvar med lagets målsetting å forsøke å redde båten fra destruksjon. Det er muligens flere framgangsmåter i slike saker, men vi valgte følgende strategi: Da båten er et prakteksemplar av sin art, mente vi at den burde erklæres bevaringsverdig, selv om den ikke er mer enn 40 år gammel. Denne båttypen var vanlig for noen ti-år siden, men er nå i ferd med å forsvinne fra kystbildet. Dersom vi fikk Riksantikvaren med på å betegne båten som bevaringsverdig, ville vi ha et godt kort på hånden ved en søknad til Fiskeridirektøren om unntak fra kondemneringsbestemmelsene. Det er nemlig slik at før eieren får utbetalt kondemneringstilskudd, skal det legges fram en erklæring om at skroget er tilintetgjort. Unntaket er dersom Fiskeridirektøren godtar at fartøyet skal bevares til museumsformål, offentlige institusjoner eller stiftelser og organisasjoner. Vi forsto at en slik godkjenning fra Fiskeridirektøren "satt langt inne* dersom det ikke forelå en åpenbar grunn til unntak fra bestemmelsene.

Grimstad bymuseum ved Jarle Bjørklund ble kontaktet, og etter grundig vurdering av blant annet fartøytype, alder, tilknytning til regionen og kystlagets kompetanse skrev han en anbefaling om at fartøyet burde bevares. Anbefalingen ble lagt ved vår søknad til Riksantikvaren.

Vår henvendelse ble besvart innen én måned med følgende overskrift på brevet: "’Østerøy" -- AA 64 G -- Anbefaling om unntak fra kondemnering." Vår glede var stor. En setning fra brevet bør gjengis: "Vi vurderer Kystlaget Terje Vigen for å være en seriøs organisasjon med gode muligheter for å ta vare på fartøyet på en akseptabel måte. Riksantikvaren anser "Østerøy" som et verdifullt tilfang til flåten av bevarte fartøyer, og vil med dette anbefale unntak fra kravet om destruksjon.* Resten av prosessen gikk greit. Vi søkte Fiskeridirektøren om å få overta båten med henvisning til Riksantikvarens uttalelser. Mange formaliteter måtte ordnes, og mange brev skrives, men saken var avgjort. Sommeren 2000 ble Kystlaget Terje Vigen oppført som reder i Norsk Ordinært Skipsregister.

"Østerøy" skal nå tilbringe pensjonisttilværelsen i Grimstadskjærgården i kystlagets tjeneste. Vi er både stolte og ydmyke over å være vertskap for en så seleber dame.


Homborsund fyrstasjon

 
Homborsund fyrstasjon (Riksantikvaren)

Homborsund fyr i Grimstad kommune, var et kystfyr som ble opprettet i 1879, og automatisert og avfolket i 1992. Det er staten som eier fyret, som ble fredet etter lov om kulturminner i 1998. I 1990 startet arbeidet med overtagelsen av Homborsund fyr med første henvendelse til Kystverket. I 1997 ble avtalen om drift av Homborsund fyr bragt i havn. Avtalen går ut på at Eidekammeratene, Eide Sognelag og Kystlaget Terje Vigen skal drive fyret sammen.

Homborsund fyr er åpent som "turisthytte" fra ca. 20. juni til til skolestart. I denne perioden er det en vertsfamilie som tar i mot gjestene. Det er sengeplass til ca. 25 personer, pluss madrasser for å bruke på golvet. I sjøbua er det plass til langbord for lange hyggelige kvelder. Resten av året er det anledning til å leie ut fyret til forskjellige arrangementer.