Løkkene på Kongsberg

Hesjearbeid på løkke ved Lågdalsmuseet juli 2008. (Foto: Mette Martinsen)

Løkkene på Kongsberg - det karakteristiske kulturlandskapet med løkker, steingjerder, fegater og låver som finnes på Kongsberg, regnes i dag som helt unikt i nordisk sammenheng. Antakeligvis er løkkebruket et fenomen som er like gammelt som Kongsberg Sølvverk, og det kan ha vært tyske sølvverks-arbeidere som brakte med seg skikken. En annen viktig årsak til løkkefenomenet var at de fleste norske sølvverksarbeidere hadde bakgrunn i bondesamfunnet, og var vant til å dyrke jord og drive med husdyrhold. De overførte derfor bare et selvbergingshushold til et etter hvert svært gjennomregulert industrisamfunn. Kongsbergs historie er sterkt knyttet til Kongsberg Sølvverk og arbeidslivet knyttet til det som i mange år var Norges største industribedrift. De som arbeidet her var stort sett menn. Kvinnene hadde ansvaret for hjemmet, barna, husdyrene og løkkene. Løkkene er derfor kulturminner som i stor grad er knyttet opp til kvinners og barns dagligliv i bergstaden i sommerhalvåret. Selv om mennene var med på å rydde løkker, bygge steingjerder og fegater, hadde kvinnene ansvaret for mye av det øvrige arbeidet på løkkene.

Kilde: Laagdalsmuseet [1]

Kulturminner i løkkelandskapet:

Gamlegrendåsen: Løkkene på Lågdalsmuseet - Tårnlåven fra Haukeliløkka på Gamlegrendåsen - Stertebakke - Stertebakkeganga/Grosvoldganga - Hallingløkka - Fegata fra Gamlegrendåsen

Storåsen, Håvet og Kruttmølledalen: Løkkene mellom Storåsen og Monseberga - Gapet - Steingjerder - Beckerkjøkkenet - Thonhaugenløkka - Hyttene på Storåsen og i Håvet - Trondhjemmeren og Sangerheimen - Perseløkka - Kronene i Håvet - Skjeggetrengselet - Veslehåvet - Løkkene i Håvet - Sandnesløkkene og Turistløkka - Kruttmølla og Kruttmølledalen - Nålmakerganga - Bergeløkkene - Bergelåven

Sulusåsen: Løkkene på Dyrmyrs grunn - Raumyr skole - Bergerud - Vei og bru til Fuschela - Skjerp - Salmestøtta - Dødskorset Klevaplassen - Fauleplass