Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19): Forskjell mellom sideversjoner

|utskilt=1951|sokn=Vinger|altnavn=Lønhøiden midtre, Lønhøyden midtre|bilde=Lønnhøgda midtre gnr. 7 19 Kongsvinger.jpg|bildetekst= Dette uthuset er det eneste av de eldre bygningene som står igjen på Lønnhøgda midtre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}

'''Lønnhøgda midtre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der.  

Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som Lønhøgda midtre, [[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønhøgda nordre]] og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda

Den første vi vet om på husmannsplassen Lønnhøgda midtre var Johan Paulsen (1724 – 1809) fra Sverige som var gift med Kari Mathtisdatter (1723 – 1809). Denne familien ble på plassen i fem generasjoner.  

De overlot plassen i 1805 til sønnen Johan Johansen (1774 – 1837), den yngste av i alt seks barn, og fikk [[føderåd]]. Johan Paulsen var da omkring 75 år, og døde i oktober 1709 en uke etter kona Kari. Sønnen Johan hadde i 1804 giftet seg med Anne Halvorsdatter født 1783 fra Pisut og de fikk i årene fram til 1826 tre jenter og fire gutter.

Ingeborg Johansdatter (1837 – 1920), den av eldste de fem, og sviger­sønnen Kristian Andersen (1838 – 1876) fra [[Nystellet (Kongsvinger gnr. 7/15)|Nystellet]] ble brukere etter dem.  

I 1865 bor kårfolket i hus sammen som resten av familien, men har egen husholdning og også eget husdyrhold. De kunne fø 2 kyr og 4 sauer, og hadde egne åkrer der de sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1 tønne havre og satte 3 tønner poteter.   

Etter Engebret Kristiansen kom Kasper Olsen til Lønnhøgda. Han var født i 1881, og gift med Gunda Olsen født i 1880 og har fem barn ved folketellingen i 1910: Gida født i 1900, Olaf i 1902, Gunnar i 1904, Selma i 1908 og Olaf i 1910. Ved samme folketelling losjerer det sju skogsarbeidere fra Sør-Odal og Vinger i Lønnhøgda midtre. Denne familien er her også i 1920, og ved folketellingen er forsørgeren nå benevnt Ole Olsen, men med samme fødselsdato som Kasper Olsen ved tellingen i 1910, så dette er en og samme person. Konas navn i 1910 var Gunda og nå Gerd Marie med stort sett samme fødselsdato. Barneflokken har nå vokst med døtrene Inga i 1913, Klara i 1915 og Martha i 1919. Her losjerer også fire skogsarbeidere samt en kvinne og hennes tre barn forsørget av Vinger fattigvesen. Ole (Kasper) arbeider i skogen for Westye Egeberg på Skinnarbøl og har egen hest.

Kort etter 1920 kom Sigvart Martinussen (1879 – 1965) født på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] og kona Ida Olsdatter Sletten (1880 – 1953) fra Solbergsæter på Aust­marka hit. De var på [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]] i 1920, og kom flyttende til Lønnhøgda med barna Kasper født i 1905, Emma i 1907, Ivar i 1909, Signe Olivia i 1912, Ole i 1914, Klara Dagmar i 1917 og Lilly Kaspara i 1920. De to yngste, Astrid i 1922 og Ingrid Solveig i 1923, var trolig født her på Lønnhøgda midtre.  

Sønnen Ivar Lønhøiden kjøpte eiendommen i 1952.

*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 197. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=200}}

*{{Folketelling|pf010737140027901|Ole Olsen Mellemhøgda, Mellemhøgda|1920|Vinger herred|}}

{{Artikkelkoord|60.146292|N|12.236254|Ø}}