Skribenter
21 214
redigeringer
Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17) (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. jan. 2021 kl. 12:42
, 21. jan. 2021Føyd til noen opplysninger om de tidligste brukerne
Ingen redigeringsforklaring |
(Føyd til noen opplysninger om de tidligste brukerne) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]], Lønnhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønnhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda. | '''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønnhøgda midtre]], Lønnhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønnhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda. | ||
Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her var Lisbet | Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra Grue og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739. | ||
Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment” Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ”Corporal ved h capit. Ryes comp". Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka. | |||
I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på Langtjernet hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. Sønnen Halvor Eriksen (1760 – 1841) fra hans første ekteskap var på Lønnhøgda øvre i 1801. | |||
''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''' Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid. | ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''' Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid. | ||