Skribenter
21 214
redigeringer
Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17) (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. feb. 2021 kl. 20:28
, 6. feb. 2021ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| navn = Lønnhøgda nordre | | navn = Lønnhøgda nordre | ||
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | | kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] | ||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | | fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]]) | ||
| gnr = 7 | | gnr = 7 | ||
| bnr = 17 | | bnr = 17 | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda. | '''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk som ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, og dette navnet ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda. | ||
Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Grue]] og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739. | Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667 – 1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662 – 1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsen (1702 – 1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune|Grue]] og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739. | ||
Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ''”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment”'' Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ''”uægte”'' datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ''”Corporal ved h capit. Ryes comp."'' Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, | Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg i 1764 med ''”gevorben soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment”'' Haagen Arnesen (1734 – 1768) fra Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ''”uægte”'' datter som i 1773 ble døpt Sidsel i Vinger kirke. Sidsels far var ''”Corporal ved h capit. Ryes comp."'' Peder Johansen Soikkainen født i 1745 på Fagernes, Austmarka. | ||
I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. | I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746 – 1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779 – 1847). Lisbet i døde i 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784, og i 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden. | Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden. | ||
[[Fil:Lønnhøgda nordre gnr. 7 17 Kongsvinger.jpg|miniatyr|356x356pk|Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]] | [[Fil:Lønnhøgda nordre gnr. 7 17 Kongsvinger.jpg|miniatyr|356x356pk|Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]] | ||
Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av det to, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i [[Eidskog]], og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. | Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av det to, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Duelien i [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]], og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. | ||
På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren. | På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. I alt skulle Else og Kristian få ti barn, den eldste i 1893 og den yngste 27 år senere. | I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. I alt skulle Else og Kristian få ti barn, den eldste i 1893 og den yngste 27 år senere. | ||
Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre og mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka]], og i årene fram til 1937 fikk også de ti barn. | Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre og mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]], og i årene fram til 1937 fikk også de ti barn. | ||
I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre. Skylden ble satt til 70 øre. | I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre. Skylden ble satt til 70 øre. | ||