499
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Tar bort F1, mangler illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen [[Steffan Gjørvad]] spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett. | Etter [[andre verdenskrig]] ble imidlertid Venstre gjenetablert som selvstendig parti på lokalplanet. Læreren og motstandsmannen [[Steffan Gjørvad]] spilte en sentral rolle i denne sammenheng. Gjørvad nøt stor tillit i lokalsamfunnet. Han var den eneste borgerlige representanten i det såkalte overgangsstyret som ble etablert like etter krigen. Senere ble lensmann Rolf Vik en viktig tillitsmann for partiet og en tydelig stemmemagnet på lokalplanet. Ved de to første valgene etter andre verdenskrig deltok Venstre i ulike samarbeidskonstellasjoner med andre borgerlige partier, men fra og med valget i 1951 har partiet stilt egen liste. Gjennom [[1950-åra|1950-]] og [[1960-åra]] framsto partiet som det dominerende mellompartiet i Lørenskog. Velgeroppslutningen økte fra 6,7 prosent i [[1951]] til 9,3 prosent ved lokalvalget i [[1967]] – som er partiets beste valg noensinne, relativt sett. | ||
Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre. | Kampen om norsk medlemskap i EF, som for alvor skjøt fart i begynnelsen av [[1970-åra]], ble imidlertid en alvorlig belastning for Venstre, både sentralt og lokalt. I november [[1972]] brøt EF-tilhengerne under ledelse av partiformann [[Helge Seip]] ut av partiet og dannet Det Nye Folkepartiet (fra [[1980]]: [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]]). Ved valget i [[1975]] ble Lørenskog Venstre nesten halvert i oppslutning. Partiet fikk inn bare én representant – Per Flatberg. Samme antall representanter fikk Det Nye Folkepartiet (Arvid M. Borgersen), som også stilte til valg i Lørenskog i de to neste valgene, før det i [[1988]] igjen gikk inn i Venstre. | ||
Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien]] som grense for utbygging. | Per Flatberg spilte en viktig rolle i gjenoppbyggingen av partiet i [[1980-åra]]. Foran valget i [[1987]] var Flatberg også ordførerkandidat for mellompartiene (V, KrF, Sp), som inngikk en samarbeidsavtale. Venstre kom i vippeposisjon, og etter forhandlinger med Lørenskog Arbeiderparti ble Flatberg varaordfører med Per O. Lund (Ap) som ordfører. Gjennom store deler av etterkrigstida har Venstre markert seg som en sterk forkjemper for å dempe befolkningsveksten i Lørenskog. Partiet har vært en av pådriverne for jordvern og for miljøvernsaken generelt på lokalplanet. Venstre har vært tilhenger av å bevare [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] og [[Skårerødegården]], [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] og [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] mot utbygging. Partiet har konsekvent kjempet for [[markagrensa]] og for å holde på [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien]] som grense for utbygging. | ||