Labråtan (Øvre Eiker, 180/27): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 15: Linje 15:


===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===
===1801-1836: Ole Helgesen og Ingeborg Carlsdatter===
I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble Labråtan solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.  
I forbindelse med skiftet etter Søren Christophersen ble plassen solgt, via Aase Helgesdatter til Ole Helgesen Nævra (1779-1843), som fikk skjøte på Labråtan 16. oktober 1801 for 350 riksdaler.<ref>Panteregister III-1, fol.66a</ref> Ole Helgesen var fra [[Nævra (Sigdal)|Nævra]] i [[Sigdal]], og ved folketellingen i 1801 bodde han i Nævra hos en eldre bror og var oppført som ugift, soldat og dagarbeider.  


Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] delte.
Det er usikkert når Ole Helgesen bosatte seg på Labråtan. I 1806 fikk han også skjøte på Rasmus Andersens andel i Labråtan for 150 riksdaler. Denne andelen hadde medført en årlig avgift på 12 skilling til Rasmus Andersen, som eier av [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]]. Dette tyder vel på at Ladebråtan opprinnelig har vært en husmannsplass som [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] og [[Haugen (Øver Eiker, 180/8)|Sønjuhaugen]] delte.
Administratorer, Skribenter
26 157

redigeringer