Veiledere, Administratorer
173 372
redigeringer
Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet: Forskjell mellom sideversjoner
Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. jan. 2015 kl. 08:20
, 5. jan. 2015ingress, litt formatering
m (Kallrustad flyttet siden Gården Lageraaen til Lageråen: standard) |
(ingress, litt formatering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Høgskolen i Volda | '''[[Lageråen (gard)|Lageråen]]''' (Lageraaen) er en gård i gamle [[Vang kommune]], i dag [[Hamar]]. Gården ligger i et flatt lende, ca. 230 moh. ved elva [[Lageråa]]. Artikkelen om gården bygger på Torgeir Lageraaens mappeeksamen i gardshistorie ved Høgskolen i Volda, Historisk institutt: ''Gården Lageraaen fra de tidligste tider. Hvilke sosiale og økonomiske følger fikk ”det store hamskiftet” for denne gården på 1800-tallet? | ||
Historisk institutt | '' | ||
== Innhold == | |||
1.0 Innledning……………………………………………………………side 3 | 1.0 Innledning……………………………………………………………side 3 | ||
1.1 definisjon……………………………………………………………” 3 | 1.1 definisjon……………………………………………………………” 3 | ||
| Linje 245: | Linje 234: | ||
Dette er noe også ødegardsprosjektet peker på i sin granskning: | Dette er noe også ødegardsprosjektet peker på i sin granskning: | ||
Generalkonklusjonen var at ”den typiske øydegarden låg nokså høgt opp i åsane, langt frå sjøen og det lokale sentret, jorda var lite fruktbar, garden var relativt seint rydda, til dømes i høgmellomalderen, og han var liten, det vil seie at landskylda var låg”. | Generalkonklusjonen var at ”den typiske øydegarden låg nokså høgt opp i åsane, langt frå sjøen og det lokale sentret, jorda var lite fruktbar, garden var relativt seint rydda, til dømes i høgmellomalderen, og han var liten, det vil seie at landskylda var låg”. | ||
bekrefter | |||
Det er tydelig at som vi har nevnt ovenfor ble Lageraaen brukt av Opstad, men likevel ble gården betraktet som øde. Vi kan her antagelig trekke sammenligning med den gården i Luster i Sogn, som Kåre Lunden viser til, hvor arkeologene gjorde funn av dyrkningsspor som | Det er tydelig at som vi har nevnt ovenfor ble Lageraaen brukt av Opstad, men likevel ble gården betraktet som øde. Vi kan her antagelig trekke sammenligning med den gården i Luster i Sogn, som Kåre Lunden viser til, hvor arkeologene gjorde funn av dyrkningsspor som at det har vært kontinuerlig drift på den gården siden 1285, og likevel har vært betegnet som ødegård. Lunden avslutter med å si: | ||
Men det blir spanande å sjå i framtida, kor mange gonger det kan visast arkeologisk at ein gard som skal vere øyde etter dei skriftlege kjeldene, verklege hadde hus og busetnad likevel. Mest truleg blir ikkje dette noko vanleg fenomen. | Men det blir spanande å sjå i framtida, kor mange gonger det kan visast arkeologisk at ein gard som skal vere øyde etter dei skriftlege kjeldene, verklege hadde hus og busetnad likevel. Mest truleg blir ikkje dette noko vanleg fenomen. | ||
| Linje 520: | Linje 509: | ||
Worm-Mûller Jakob S, Norge gjennem nødsårene Kristiania 1918 | Worm-Mûller Jakob S, Norge gjennem nødsårene Kristiania 1918 | ||
== Kilder == | |||
5.1 Muntlige kilder. | 5.1 Muntlige kilder. | ||
Bårdseng Line Lageraaen Walborg 90 år | Bårdseng Line Lageraaen Walborg 90 år | ||
| Linje 536: | Linje 524: | ||
Statsarkivet Hamar, priv. Ark. 11, H B. Svendsen: Brev fra A Pihl til Chr. Pram 22.11 1808 og 25.06 1809. Brev fra kapellan Rynning til Chr. Pram 26.08.1811. Trykt i Tidskrift For Norske Landbruk hefte 8 1938 :311 | Statsarkivet Hamar, priv. Ark. 11, H B. Svendsen: Brev fra A Pihl til Chr. Pram 22.11 1808 og 25.06 1809. Brev fra kapellan Rynning til Chr. Pram 26.08.1811. Trykt i Tidskrift For Norske Landbruk hefte 8 1938 :311 | ||
Vang bibliotek Seland Per Opstad i Vang Gårds- og slektshistorie 1960 | Vang bibliotek Seland Per Opstad i Vang Gårds- og slektshistorie 1960 | ||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | |||