29 014
redigeringer
Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet: Forskjell mellom sideversjoner
Lageråen fra de tidligste tider til det store hamskiftet (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 16:06
, 4. des. 2015o med kvist
(o med kvist) |
|||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
=== Navnet Lageraaen === | === Navnet Lageraaen === | ||
[[Oluf Rygh]] skriver at: | [[Oluf Rygh]] skriver at: | ||
{{sitat|Gaarden er kaldet efter en Elv af samme Navn. . . . Grunde for at antage, at denne Elv opr. har havt et andet Navn. Er dette saa, kunde Overgangen til nuv. tænkes foregaaet saaledes, at man havde begyndt at kalde Elven med det ved flere Elve halvt som Fællesord brugte Navn | {{sitat|Gaarden er kaldet efter en Elv af samme Navn. . . . Grunde for at antage, at denne Elv opr. har havt et andet Navn. Er dette saa, kunde Overgangen til nuv. tænkes foregaaet saaledes, at man havde begyndt at kalde Elven med det ved flere Elve halvt som Fællesord brugte Navn Lǫgr og deraf senere havde dannet det sms. Navn Lagerá (jfr. inl. S 18)}} | ||
Rygh har ingen sikker tolkning, men bygger på antagelser, men han har antagelig rett når han nevner navnet er opprinnelig ''Lagerá'', for [[Gerhard Schønning]] nevner i sin reisebeskrivelse fra 1775 en «Aa kaldet Lageraa». Vi skal her være oppmerksom på at det er elva Rygh og Schønning omtaler når de nevner navnet i ubestemt form, og ikke gården som er skrevet i bestemt form allerede i 1550. | Rygh har ingen sikker tolkning, men bygger på antagelser, men han har antagelig rett når han nevner navnet er opprinnelig ''Lagerá'', for [[Gerhard Schønning]] nevner i sin reisebeskrivelse fra 1775 en «Aa kaldet Lageraa». Vi skal her være oppmerksom på at det er elva Rygh og Schønning omtaler når de nevner navnet i ubestemt form, og ikke gården som er skrevet i bestemt form allerede i 1550. | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
Navnetolkninger som bygger på topografiske særegenheter, bør ha sin basis i visse grunnleggende forutsetninger. Først og fremst gir inngående kjennskap til topografien i det område man behandler et stedsnavn visshet for etymologien ikke motsies av terrenget. Videre spiller kvaliteten av de kart man bruker – og derved deres målestokk – en avgjørende rolle når jeg skal danne meg et inntrykk ev en egns topografi. Ved tolkninger av stedsnavn der den isostatiske bevegelse gjør seg gjeldende – og dette angår ikke minst nedre deler av Lageråa – er det viktig å ha gode kunnskaper om og forståelse av de naturkrefter som bidrar til å omforme et landskap. For Lageråa sin del har elva de siste 4000 år forandret seg en del som et resultat av forskjellige ”naturprosesser”. Ryghs tolkning hviler ikke på slike forutsetninger. Det er innlysende at han ikke kjenner den egn han beskriver fra selvsyn. Det fremgår og hans mangel av forståelse av elvens stadige forandringer gjennom tidene. Det kan tenkes at Lageråa i løpet av de siste 4000-5000 år har forandret seg en del, som resultat av forskjellige naturprosesser, oppdemning eller tvert i mot utgraving av elveløpet, jordras, sedimentering osv., noe jeg kommer tilbake til. | Navnetolkninger som bygger på topografiske særegenheter, bør ha sin basis i visse grunnleggende forutsetninger. Først og fremst gir inngående kjennskap til topografien i det område man behandler et stedsnavn visshet for etymologien ikke motsies av terrenget. Videre spiller kvaliteten av de kart man bruker – og derved deres målestokk – en avgjørende rolle når jeg skal danne meg et inntrykk ev en egns topografi. Ved tolkninger av stedsnavn der den isostatiske bevegelse gjør seg gjeldende – og dette angår ikke minst nedre deler av Lageråa – er det viktig å ha gode kunnskaper om og forståelse av de naturkrefter som bidrar til å omforme et landskap. For Lageråa sin del har elva de siste 4000 år forandret seg en del som et resultat av forskjellige ”naturprosesser”. Ryghs tolkning hviler ikke på slike forutsetninger. Det er innlysende at han ikke kjenner den egn han beskriver fra selvsyn. Det fremgår og hans mangel av forståelse av elvens stadige forandringer gjennom tidene. Det kan tenkes at Lageråa i løpet av de siste 4000-5000 år har forandret seg en del, som resultat av forskjellige naturprosesser, oppdemning eller tvert i mot utgraving av elveløpet, jordras, sedimentering osv., noe jeg kommer tilbake til. | ||
I Sverige er det en elv sør for Jönköping med utløp ved Laholm med navnet Lagan, Elof Hellquist skriver om Lagan: «Lagan fsv. Lagha jfr. fno. Lagerá nu Laggeraaen innhållande fsv. lagher, ”vätska” fda *lagh gammelnorsk | I Sverige er det en elv sør for Jönköping med utløp ved Laholm med navnet Lagan, Elof Hellquist skriver om Lagan: «Lagan fsv. Lagha jfr. fno. Lagerá nu Laggeraaen innhållande fsv. lagher, ”vätska” fda *lagh gammelnorsk lǫgr ”vann, sjø, elv. eng. lough, loch ”sjø, innsjø, vann, ”av avestisk dānu , opprinelig av indoeuropeisk *pidskā ”vatten”» | ||
Samme elvenavn, Lagan/Lagáin finner vi i Nord-Irland denne elva renner gjennom Belfast, og ut i Belfast Lough. Med tanke på norske vikinger som i 840 brukte denne elva som innfart til sitt oppholdssted i Linnduavhaill (Linn-Duachaill) er det nærliggende å tro at elven har sin opprinnelse i fra det nordiske språk. | Samme elvenavn, Lagan/Lagáin finner vi i Nord-Irland denne elva renner gjennom Belfast, og ut i Belfast Lough. Med tanke på norske vikinger som i 840 brukte denne elva som innfart til sitt oppholdssted i Linnduavhaill (Linn-Duachaill) er det nærliggende å tro at elven har sin opprinnelse i fra det nordiske språk. | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
På Island er det en elv med navnet Lagarfljót, en elv som utvider seg som et langt smalt vann. Hellquist nevner dessuten at sjønavnet Vättern er av samme ordstamme. | På Island er det en elv med navnet Lagarfljót, en elv som utvider seg som et langt smalt vann. Hellquist nevner dessuten at sjønavnet Vättern er av samme ordstamme. | ||
Er dette tilfelle er elvenavn som kommer av gammelnorsk '' | Er dette tilfelle er elvenavn som kommer av gammelnorsk ''lǫgr'' (uttales låger) å være elver med stor vassføring, eller før har vært større, bredere eller har lett for å gå over sine bredder slik at det dannes fluviale avsetninger eller små vann. Dette stemmer både med Lageråa, Lagarfljót og Lågen i Gudbrandsdalen, særlig ved Sel. Et godt døme på denne tydning er Lagan i Sverige som gikk over sine bredder og skapte store oversvømmelser ved et stort regnskyll, mellom 12-15 Juli 2004. | ||
En ytterligere bekreftelse på denne tydning får vi ved besiktelse av nabogården [[Opstad (Vang)|Opstad]] i 1727 heter det at «jordarten er god, dog waadlendt». Omtrent likelydende uttalelse kommer fra [[Fossum under Ingvoldstad|Fossum]] (Husmannsplass under [[Ingvoldstad (Vang)|Ingvoldstad]], grenser til Lageraaen i sør): «Elva, Lageråa, har ofte ødlagt mye jord både her og på gården Lageraaen». Magnar Simensen nevner for meg at i 1927 gikk elva helt opptil grunnmuren på låven. | En ytterligere bekreftelse på denne tydning får vi ved besiktelse av nabogården [[Opstad (Vang)|Opstad]] i 1727 heter det at «jordarten er god, dog waadlendt». Omtrent likelydende uttalelse kommer fra [[Fossum under Ingvoldstad|Fossum]] (Husmannsplass under [[Ingvoldstad (Vang)|Ingvoldstad]], grenser til Lageraaen i sør): «Elva, Lageråa, har ofte ødlagt mye jord både her og på gården Lageraaen». Magnar Simensen nevner for meg at i 1927 gikk elva helt opptil grunnmuren på låven. | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
Gården [[Kallerud (Vang)|Kallerud]] ligger rett nord for Lageraaen, førsteleddet er av Rygh tolket til egennavn, men er trolig av käl > brukt om granskog på myrlendtmark. | Gården [[Kallerud (Vang)|Kallerud]] ligger rett nord for Lageraaen, førsteleddet er av Rygh tolket til egennavn, men er trolig av käl > brukt om granskog på myrlendtmark. | ||
Ordet '' | Ordet ''lǫgr'' er opprinnelig av urnordisk lǫger. Stammesuffikset -e- som går tilbake til enda eldre språksteg enn det urnordiske, fall i synkopetida, slik at skrift, uttale forkortet til ''lǫgr'' i norrøn tid. Førsteleddet Lager- kan dermed stamme fra urnordisk tid. Skrift og uttale av andre bokstav –a- er av urnordisk opprinnelse. | ||
Spørsmålet en må stille seg er om navnet kan gå så langt tilbake til en tid Lageråa flommet utover landskapet. I den forbindelse er det hvert å merke seg stedsnavnet [[Skramstad (Vang)|Skramstad]] som ligger litt ovenfor Kallerud. Oluf Rygh nevner at førsteleddet kommer av gammelnorsk ''skráma'' ”skinne, lyse”, og at det kan være et eldre navn på elva. Etter Hellquist kommer førsteleddet av indoeuropeisk ''skrē'', latin ''crēna'' > innsmalning. Denne tydningen stemmer godt overens med den smale passasjen elva har på stedet, før den kommer ut i flatere landskap med fluviale avsetninger. | Spørsmålet en må stille seg er om navnet kan gå så langt tilbake til en tid Lageråa flommet utover landskapet. I den forbindelse er det hvert å merke seg stedsnavnet [[Skramstad (Vang)|Skramstad]] som ligger litt ovenfor Kallerud. Oluf Rygh nevner at førsteleddet kommer av gammelnorsk ''skráma'' ”skinne, lyse”, og at det kan være et eldre navn på elva. Etter Hellquist kommer førsteleddet av indoeuropeisk ''skrē'', latin ''crēna'' > innsmalning. Denne tydningen stemmer godt overens med den smale passasjen elva har på stedet, før den kommer ut i flatere landskap med fluviale avsetninger. | ||