Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
(noe tillegg) |
(noe utbygging) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier. | '''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier. | ||
De solgte svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). | De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). | ||
Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I jubileumsskriftet for Schou skriver Nils Vogt: «Resultatet blav Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I jubileumsskriftet for Schou skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blav Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | ||
Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som tillatt solgt. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og | Under krigen var det bare landsøl og lagerøl som tillatt solgt. I etterkrigstida gikk salget av dette ølet ned, og rundt 1970 utgjorde lagerøl kun 8 % av salget til et bryggeri som Schous. I 1972 lanserte bryggeriene derfor et nytt lettøl, som de kalte Briggøl. I 1985 var det slutt for også dette enhetsølet, og bryggeriene lanserte hver sine nye lettøltyper. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»). | *''Aschehougs konversationsleksikon, bind 9'', Oslo 1925 (artiklene «Øl» og «Ølbeskatning»). | ||
*Vogt, Nils: | *Offerdal, Egil (red.): "A/S Schous Bryggeri. 150 år, 1821-1971. Beretningen om de siste 50 år, 1921-1971", Schous bryggeri 1971, s. 58. | ||
*Vogt, Nils: Schous Bryggeri 1821-1921, 1921. | |||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Lagerøl Wikipedia på bokmål] | ||