Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
(lenke) |
(onlyinclude + F1) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Landsøl reklame.jpg|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}}'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Landsøl reklame.jpg|Felles reklame for landsøl fra bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous (ukjent år).}} | ||
'''[[Landsøl (lagerøl)]]''' var et alkoholsvakt øl av pilsnertypen, produsert i Norge fra 1913 til 1972. I begynnelsen ble betegnelsen landsøl mest brukt, men etter hvert ble også navnet lagerøl nytta. Fra 1950-åra til 1972, da ølslaget ble erstatta av [[Briggøl]], var bare betegnelsen lagerøl brukt. Landsøl/lagerøl var et såkalt enhetsøl, som ble produsert på samme oppskrift og markedsført under samme navn av de fleste norske bryggerier. | |||
De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin. | De solgte lenge svært mye av dette ølet fordi ølbeskatningen fra 1912 favoriserte alkoholsvakt øl. Tidligere hadde det vært maltskatt på øl, men i 1912 ble det alkoholskatt, med tre skatteklasser. Øl med en alkoholstyrke på under 2,5 % ble plassert i klasse 1 (dette gjaldt trulig landsøl). En annen årsak til landsølets popularitet var at kommuner med streng alkoholpolitikk gjerne ga restaurant- og hotellverter løyve til å skjenke slikt alkoholsvakt øl, men ikke sterkere øl eller vin.</onlyinclude> | ||
Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» | Navnet landsøl ble valgt etter en konkurranse som Bryggeriforeningen utskreiv. I et jubileumsskrift for Schous Bryggeri (1922) skriver Nils Vogt om denne konkurransen: «Resultatet blev Landsøl, Mundgodt og Bjor for alkoholsvake ølsorter av henholdsvis Pilsner-, Bayer-, og Bokøltypen. Dermed forsvandt alle andre og tilvandte betegnelser for de svake ølsortene, saasom ekstrapotøl, ekstraøl o.s.v.» |