Landskygge

landskygge
Emne:	sjøfart
Denne artikkelen er en del av Kystordverkets ordinnsamling.

Landskygge (substantiv)

Norge er en kystnasjon. Hordaland fylke har en lengre kystlinje enn kyststaten Italia, og Norge har verdens nest lengste kystlinje – etter Canada. Vi lever ved havet, med havet og av havet. Det er vår skjebne!

Nordnes ved innløpet til Sogndalsfjorden var svært vanskelig å passere i mørke og landskygge. Derfor plasserte Fylkesbåtane tidlig en lykt på Nordnes for å gi navigatøren et greit svingemerke.

Fraktebåten M/S «Leif Erikson» som kjørte på Skrenakken 1. september i 1970, var ingen liten båt. Nå ligger båten på mer enn 300 meters dyp. Skipperen «så lyset frå Uksnes-fyret, men framover var det mørkt og vanskeleg å sjå på grunn av den landskyggen som kom frå Skrenakken».

I 2012 foretok Kystverket en forskriftsendring vedrørende sjøtrafikk i bestemte farvann, og opplyste samtidig:

«Det er videre installert indirekte belysning i de trangeste og mørkeste områdene i Haldenleia for å unngå landskygge i disse partiene.»

Landskygge kan, kort sagt, være et svært farlig fenomen da den i mørket kan gjøre det nesten umulig å skille mellom sjø og land. Landskygge har krevet mange liv i Norge opp gjennom tidene, og gjør det dessverre fortsatt.

Landskygge er definert i Riksmålsordboken og Det norske akademis ordbok. Begge steder som:

«Skygge dannet av land eller strandside.»

Definisjonen er korrekt som en observasjon fra trygg avstand av et objektivt konstaterbart fenomen.

Det definisjonen ikke gir en forståelse av, er den store faren som landskyggen ofte representerer mest på sjøen, men fenomenet kan også forekomme i innsjøer. Landskyggen tegner seg tydeligst i klarvær og måneskinn.

Som det heter i Den Norske Los i avsnittet om «Nattseilas»:

«Om natten er det ofte svært vanskelig å bestemme avstanden til land. Landskyggen kan ofte lure oss, og firestreks-peiling bør derfor benyttes.»

[Kursiveringen i sitatene er tilføyet.]

Hanne Sophie Greve, 27. oktober 2019