Langesund mekaniske verksted: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Langesund mekaniske.jpg|Langesund mekaniske verksted.|Ukjent.}}
<onlyinclude>{{thumb|Langesund mekaniske.jpg|Langesund mekaniske verksted.|Ukjent.}}
'''[[Langesund mekaniske verksted]]''' var et verksted for skipsbygging. Verkstedet ble etablert som aksjeselskap våren 1914 av skipsreder [[Hans P. Jacobsen]], og leverte skip i perioden fra 1918–1967. Verkstedet ble grunnlagt på [[Smietangen]] ved [[Kongshavn (Langesund)|Kongshavn]] i [[Langesund]] der det hadde vært skipsverft tidligere. Skipsbygging og skipsreparasjoner hadde foregått ved ulike seilskipsbyggerier i dette området siden slutten av 1600-tallet.
'''[[Langesund mekaniske verksted]]''' var et verksted for skipsbygging. Verkstedet ble etablert som aksjeselskap våren 1914 av skipsreder [[Hans Petter Jacobsen (1853–1958)|Hans Petter Jacobsen]] (1853–1958), og leverte skip i perioden fra 1918–1967. Verkstedet ble grunnlagt på [[Smietangen]] ved [[Kongshavn (Langesund)|Kongshavn]] i [[Langesund]] der det hadde vært skipsverft tidligere. Skipsbygging og skipsreparasjoner hadde foregått ved ulike seilskipsbyggerier i dette området siden slutten av 1600-tallet.</onlyinclude>
   
   
== Historikk ==
== Historikk ==
{{thumb|Langesund mekaniske verksted.jpg|Slippen|Ukjent}}
{{thumb|Langesund mekaniske verksted.jpg|Slippen|Ukjent}}
Langesund var en viktig base for skipsbyggeri på 1600-og 1700-tallet og sto for flere leveranser av skip til den dansk-norske marinen. I årene 1672–1712 ble det bygget flere skip av typen [[defensjonsskip]]. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som [[orlogsskip]] i krig. I [[Christen Pedersen Lund]]s periode som verftseier ble det bygget 6 defensjonsskip. Det mest kjente var «Christina Maria» på 189, 5 lester og 36 kanoner. Da Christen Pedersen Lund døde i 1705, overtok [[Jørgen Pedersen Lund]] som verftseier og skipsbygger. I hans periode økte leveransene av seilskip til den [[dansk-norske helstaten]] betydelig. En viktig årsak til det var den [[store nordiske krig]].
<onlyinclude>Langesund var en viktig base for skipsbyggeri på 1600-og 1700-tallet og sto for flere leveranser av skip til den dansk-norske marinen. I årene 1672–1712 ble det bygget flere skip av typen [[defensjonsskip]]. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som [[orlogsskip]] i krig. I [[Christen Pedersen Lund]]s periode som verftseier ble det bygget 6 defensjonsskip. Det mest kjente var «Christina Maria» på 189, 5 lester og 36 kanoner. Da Christen Pedersen Lund døde i 1705, overtok [[Jørgen Pedersen Lund]] som verftseier og skipsbygger. I hans periode økte leveransene av seilskip til den [[dansk-norske helstaten]] betydelig. En viktig årsak til det var den [[store nordiske krig]].</onlyinclude>
   
   
På 1800-tallet ble byggevirksomheten av seilskuter i Langesund opprettholdt ettersom det var betydelig etterspørsel etter skuter. I perioden 1890–1920 ble de mekaniske verkstedene Norges store industrinæring og etableringen av verkstedet i Langesund var en del av denne utviklingen. I årene etter 1875 ble det imidlertid bygget få nye seilskuter i Langesund. Årsaken var lave fraktpriser og konkurranse fra dampskip. Verftseierne i Langesund konsentrert nå virksomheten om å kjøpe utrangerte tre- og stålskuter. Skutene ble bygget om, slik at mannskapsbehovet ble mindre, og lønnsomheten i frakten større.
På 1800-tallet ble byggevirksomheten av seilskuter i Langesund opprettholdt ettersom det var betydelig etterspørsel etter skuter. I perioden 1890–1920 ble de mekaniske verkstedene Norges store industrinæring og etableringen av verkstedet i Langesund var en del av denne utviklingen. I årene etter 1875 ble det imidlertid bygget få nye seilskuter i Langesund. Årsaken var lave fraktpriser og konkurranse fra dampskip. Verftseierne i Langesund konsentrert nå virksomheten om å kjøpe utrangerte tre- og stålskuter. Skutene ble bygget om, slik at mannskapsbehovet ble mindre, og lønnsomheten i frakten større.
Linje 15: Linje 15:


==Arkiv==
==Arkiv==
Arkivet etter Landesund mekaniske verksted er ordna ved [[Telemark Museum]]. Sjå [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=nb-TEMU_arkiv000000000235 oppføring] på [[arkivportalen]].
Arkivet etter Landesund mekaniske verksted er ordnet ved [[Telemark Museum]]. Se [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=nb-TEMU_arkiv000000000235 oppføring] på [[arkivportalen]].


==Kilder==
==Kilder==
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-TEMU_arkiv_000000006011 Oppføring] på arkivportalen.  
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-TEMU_arkiv_000000006011 Oppføring] på arkivportalen.  
*Skogen, Hallgeir, ''Fra skipsverft til offshore-verksted'', [[Brevik]] : [[Grenland Offshore]], 1999. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122820005 Lenke] til digital utgåve på [[bokhylla.no]].
*Skogen, Hallgeir: ''Fra skipsverft til offshore-verksted'', [[Brevik]] : [[Grenland Offshore]], 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010122820005}}
 


[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Langesund]]
[[Kategori:Langesund]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Verft]]
[[Kategori:Etableringer i 1914]]
[[Kategori:Etableringer i 1914]]
[[Kategori:Opphør i 1987]]
[[Kategori:Opphør i 1987]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
{{F1}}
{{bm}}