Lars Andreas Oftedahl: Forskjell mellom sideversjoner

m
(→‎Kjelder og litteratur: + om tida på Eiker, fra Nils Johnsen)
Linje 26: Linje 26:
Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.
Han var med i leiinga av ei misjonsforeining som var aktiv i byen i andre halvparten av 1820-talet. Dei gjennomførte mellom anna ei innsamling til ein misjonsstasjon i Guinea. I dette arbeidde han, rasjonalistpresten, i hop med haugianarane i byen, så vel som med andre geistlege embetsmenn og andre.


Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sogneprest var han selvskreven leder av [[Eiker]]s herredstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedtatt og la grunnlag for kommunalt selvstyre. Etter dette satt ikke Oftedahl i herredsstyret, men han kunne nok likevel ha et ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigersønn og kapellan, [[Som sogneprest var han selvskreven leder av [[Eiker]]s herredstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedtatt og la grunnlag for kommunalt selvstyre. Etter dette satt ikke Oftedahl i herredsstyret, men i 1839 reiste han likevel et forslag i herredsstyret om å anskaffe orgel i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Forslaget ble imidlertid nedstemt, og Haug fikk ikke kirkeorgel før i 1860. Johnsen, s.490|Peter Fredrik Bassøe]], som ble [[Eiker]]s første ordfører. I 1839 reiste Oftedahl et forslag i herredsstyret om å anskaffe orgel i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Forslaget ble imidlertid nedstemt, og Haug fikk ikke kirkeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>
Mindre er kjent om Oftedahls tid i Eiker, hans siste og lengst varande kall. Som sokneprest var han sjølskreven leiar av [[Eiker]] heradstyre fram til 1837, da [[formannskapsloven]] ble vedteke og la grunnlagey for det kommunale sjølstyret. Etter dette sat ikkje Oftedahl i heradsstyret, men han likevel hadde han truleg eit ord med i lokalpolitikken gjennom sin svigerson og kapellan, [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peter Fredrik Bassøe]], som i [[1838]] vart bygdas første ordførar. I 1839 reiste Oftedahl eit forslag i heradsstyret om å kjøpe inn orgel til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kyrkje]], men forslaget vart nedstemt, og Haug fekk ikkje kyrkjeorgel før i 1860.<ref>Johnsen, s.490</ref>


Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.
Oftedahl gav ut lærebøker i latin og religion.
Administratorer, Skribenter
26 157

redigeringer