57
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på skolelærarseminaret som residerande kapellan [[Hieronymus Heyerdahl]] hadde oppretta på [[Toten]], og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular. Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskole på Steinsrud. Denne skolen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning. | Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på skolelærarseminaret som residerande kapellan [[Hieronymus Heyerdahl]] hadde oppretta på [[Toten]], og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular. Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskole på Steinsrud. Denne skolen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning. | ||
Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg Agnete Andersdotter, enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskolen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skolen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden [[Vesleringsaker]], og tok skolen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskoleordninga i Ringsaker. | Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med Agnete Andersdotter, enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskolen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skolen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden [[Vesleringsaker]], og tok skolen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskoleordninga i Ringsaker. | ||
Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Halvdan Koht skriv om Jensen: "Det var bonde-opposisjonen som bar ham frem, og han blev en av dens ledende menn på Stortinget. Han var en av de bonde-representanter som lettest forstod å sette seg inn i tingets arbeidsmaskineri, og samtidig var han en av de mest konsekvente i bondepolitikkens nærmeste formål: sparekravene og kampen mot | Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Halvdan Koht skriv om Jensen: "Det var bonde-opposisjonen som bar ham frem, og han blev en av dens ledende menn på Stortinget. Han var en av de bonde-representanter som lettest forstod å sette seg inn i tingets arbeidsmaskineri, og samtidig var han en av de mest konsekvente i bondepolitikkens nærmeste formål: sparekravene og kampen mot embedsstanden. Men han hevdet også nasjonale krav. Hans stivhet overfor motpartens argumenter og hans hårdhet i uttrykkene gjorde ham til en av partiets innpiskere, så at hans innflytelse på partidannelsen i Stortinget blev ganske stor." | ||
Medan han sat på Stortinget, kjempa han og for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta [[Strand Brænderi]] i 1843, og han var med på å etablere [[Ringsaker Sparebank]] i 1847. | Medan han sat på Stortinget, kjempa han og for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta [[Strand Brænderi]] i 1843, og han var med på å etablere [[Ringsaker Sparebank]] i 1847. | ||
== Kjelder og litteratur == | |||
*Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av [[Oluf Kolsrud]] 1925 | *Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av [[Oluf Kolsrud]] 1925 | ||
*[[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]]: "Lars Jensen", i [[Norsk biografisk leksikon]] I, bind VI, Oslo 1934. | *[[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]]: "Lars Jensen", i [[Norsk biografisk leksikon]] I, bind VI, Oslo 1934. | ||
*Lindstøl 1914 | *Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 1ste bind, Biografier, 1ste del, Kristiania 1914 | ||
*Vanem 1980 | *Vanem, Jørgen: Lars Jensen, kirkesanger og lærer i Ringsaker fra 1810 til 1852. Ringsaker historielag, årbok 1980 | ||
{{DEFAULTSORT:JENSEN, LARS}} | {{DEFAULTSORT:JENSEN, LARS}} |
redigeringer