57
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lars Jensen (1784-1852)|Lars Jensen]]''' (fødd 10/7 1784 på [[Mælum (Biri)|Mælum]] på [[Biri]], død 8/7 1852 i [[Ringsaker]]) vaks opp som husmannsson på [[Biri]], men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå [[Hedmark]]. Han dreiv samstundes privat lærarskule i Ringsaker. | '''[[Lars Jensen (1784-1852)|Lars Jensen]]''' (fødd 10/7 1784 på [[Mælum (Biri)|Mælum]] på [[Biri]], død 8/7 1852 i [[Ringsaker]]) vaks opp som husmannsson på [[Biri]], men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå [[Hedmark]]. Han dreiv samstundes privat lærarskule i Ringsaker. | ||
Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på | Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på skulelærarseminaret som residerande kapellan [[Hieronymus Heyerdahl]] hadde oppretta på [[Toten]], og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular. Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskule på Steinsrud. Denne skulen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning. | ||
Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med Agnete Andersdotter, enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private | Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med Agnete Andersdotter, enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskulen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skulen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden [[Vesleringsaker]], og tok skulen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskuleordninga i Ringsaker. | ||
Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Halvdan Koht skriv om Jensen: "Det var bonde-opposisjonen som bar ham frem, og han blev en av dens ledende menn på Stortinget. Han var en av de bonde-representanter som lettest forstod å sette seg inn i tingets arbeidsmaskineri, og samtidig var han en av de mest konsekvente i bondepolitikkens nærmeste formål: sparekravene og kampen mot embedsstanden. Men han hevdet også nasjonale krav. Hans stivhet overfor motpartens argumenter og hans hårdhet i uttrykkene gjorde ham til en av partiets innpiskere, så at hans innflytelse på partidannelsen i Stortinget blev ganske stor." | Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Halvdan Koht skriv om Jensen: "Det var bonde-opposisjonen som bar ham frem, og han blev en av dens ledende menn på Stortinget. Han var en av de bonde-representanter som lettest forstod å sette seg inn i tingets arbeidsmaskineri, og samtidig var han en av de mest konsekvente i bondepolitikkens nærmeste formål: sparekravene og kampen mot embedsstanden. Men han hevdet også nasjonale krav. Hans stivhet overfor motpartens argumenter og hans hårdhet i uttrykkene gjorde ham til en av partiets innpiskere, så at hans innflytelse på partidannelsen i Stortinget blev ganske stor." |
redigeringer