55 951
redigeringer
({{nn}}) |
(→Og oppdraga kom: fiks) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lars Kinsarvik]]''' (1846–1925) vaks opp på garden Hus i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på [[Sunnmøre]]. | <onlyinclude>{{thumb|Armstol2.JPG|Lars Kinsarvik: Armstol med treskurd og rosemaling.|[[Dag Brøther]]|2018}} | ||
'''[[Lars Kinsarvik]]''' (1846–1925) vaks opp på garden Hus i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], i eit miljø som ga impulsar til rosemaling og treskurd. Han blei fengsla av dette og utvikla seg til kanskje si tids fremste treskjerar. Først med sete i Hardanger, seinare på [[Sunnmøre]]. </onlyinclude> | |||
==Bakgrunn og læretid== | ==Bakgrunn og læretid== | ||
Faren, Trond Kinsarvik, var både lærar, rosemalar og snikkar. [[Rosemaling]] hadde han lært i Telemark, og denne aktiviteten vart etter kvart den viktigaste for han. Han slutta som lærar og konsentrerte seg fulltid om rosemalinga og arbeidde med dette i heimen. | Faren, Trond Kinsarvik, var både lærar, rosemalar og snikkar. [[Rosemaling]] hadde han lært i Telemark, og denne aktiviteten vart etter kvart den viktigaste for han. Han slutta som lærar og konsentrerte seg fulltid om rosemalinga og arbeidde med dette i heimen. | ||
Linje 10: | Linje 12: | ||
Men ei gammal interesse for treskurd melde seg. Han skreiv seinare: «Træskjærarkunsti laag i meg fraa eg var 14 aar paalag» (Engen 1996 s.17). Og det blei snart meir og meir treskurd, særleg i tider på året når det var lite turistar. Kinsarvik skaffa seg etter kvart eit betre og betre grunnlag for treskurd, - gjennom møte med andre treskjerar, og gjennom korrespondanse med personar som hadde kunnskap om tradisjonell ornamentikk. Dette vart inspirasjonen for hans eige virke som treskjerar. Utover på 1870-talet kjende han seg så trygg som treskjerar at han tok inn elevar på verkstaden sin. Og han blei sjølv treskjerar på heiltid. | Men ei gammal interesse for treskurd melde seg. Han skreiv seinare: «Træskjærarkunsti laag i meg fraa eg var 14 aar paalag» (Engen 1996 s.17). Og det blei snart meir og meir treskurd, særleg i tider på året når det var lite turistar. Kinsarvik skaffa seg etter kvart eit betre og betre grunnlag for treskurd, - gjennom møte med andre treskjerar, og gjennom korrespondanse med personar som hadde kunnskap om tradisjonell ornamentikk. Dette vart inspirasjonen for hans eige virke som treskjerar. Utover på 1870-talet kjende han seg så trygg som treskjerar at han tok inn elevar på verkstaden sin. Og han blei sjølv treskjerar på heiltid. | ||
Han fekk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt treskjerararbeid ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil== | ==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil== | ||
Lars Kinsarvik sitt treskjerararbeid blei lagt merke med, og pågangen på elevar var så stor at Kinsarvik i 1886 starta opp eigen skule for treskjering og rosemaling I Kinsarvik. Dette var han blitt sterkt oppmoda til å gjere av sentrale personar innanfor husflid og kunstindustri i Norge. Kinsarvik satsa sterkt på denne skulen, samtidig som han var inne i ein periode med rik utvikling i sitt eige arbeid. Han gjekk etter kvart bort frå den tradisjonelle stilen han hadde sett i stavkyrkjer og mange andre gamle arbeid. Og han arbeidde seg fram til ein eigen stil som både er blitt kalla [[«dragestilen»]] og [[«Kinsarvik-stilen»]]. Ei vidare utvikling var at han på 1890-talet begynte å fargelegge treskurden og arbeidde seg slik etter kvart fram til den «fullborne» Kinsarvik-stilen. Etter kvart vart det færre elevar på skulen og Kinsarvik trekte seg ut i 1890. Han kunne då i endå større grad satse på eige arbeid, m.a. med store oppdrag frå hotell både i Hardanger og vidare. Også med ein del oppdrag i kyrkjer. | Lars Kinsarvik sitt treskjerararbeid blei lagt merke med, og pågangen på elevar var så stor at Kinsarvik i 1886 starta opp eigen skule for treskjering og rosemaling I Kinsarvik. Dette var han blitt sterkt oppmoda til å gjere av sentrale personar innanfor husflid og kunstindustri i Norge. Kinsarvik satsa sterkt på denne skulen, samtidig som han var inne i ein periode med rik utvikling i sitt eige arbeid. Han gjekk etter kvart bort frå den tradisjonelle stilen han hadde sett i stavkyrkjer og mange andre gamle arbeid. Og han arbeidde seg fram til ein eigen stil som både er blitt kalla [[Dragestil|«dragestilen»]] og [[«Kinsarvik-stilen»]]. Ei vidare utvikling var at han på 1890-talet begynte å fargelegge treskurden og arbeidde seg slik etter kvart fram til den «fullborne» Kinsarvik-stilen. Etter kvart vart det færre elevar på skulen og Kinsarvik trekte seg ut i 1890. Han kunne då i endå større grad satse på eige arbeid, m.a. med store oppdrag frå hotell både i Hardanger og vidare. Også med ein del oppdrag i kyrkjer. | ||
==Til Sunnmøre== | ==Til Sunnmøre== | ||
{{thumb|Altertavle_Dalsfjord.jpeg|Lars Kinsarvik: Altertavla i Dalsfjord kyrkje.|[[Elias Sætreås]] 2018}} | {{thumb|Altertavle_Dalsfjord.jpeg|Lars Kinsarvik: Altertavla i Dalsfjord kyrkje.|[[Elias Sætreås]]|2018}} | ||
I 1905 flytte Kinsarvik med familien til [[Ørsta]] | <onlyinclude>I 1905 flytte Kinsarvik med familien til [[Ørsta]]. Grunnane til dette var nok fleire. Ein var at han ei tid hadde ikkje hadde så store innkomer, og hadde ansvar for ein stor familie: kone og fem barn. | ||
Det var [[Andreas Austlid]] som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i | Det var [[Andreas Austlid]] som overtalte Kinsarvik til å velje Ørsta. Austlid var skulestyrar på den nyss oppretta folkehøgskulen i bygda. Han hadde tidlegare vore lærar ved folkehøgskulen i Ullensvang. Der hadde Austlid og Kinsarvik blitt godt kjende, fordi Kinsarvik var sterkt medverkande til både oppretting og drift av skulen. I Ørsta fekk Kinsarvik arbeid som lærar ved Møre folkehøgskule. Samtidig hadde han inntekter av å vere ein mykje brukt foredragshaldar i ungdomslag og andre organisasjonar.</onlyinclude> Frå 1899 fekk han også etter årleg søknad eit statsstipend på kr. 1000 "-- til fortsættelse af hans virkseomhed paa træskjærerkunstens omraade". Dette fekk han etter årleg søknad fram til 1918 (Engen 1969 s. 42). Såleis kunne han nå arbeide friare enn før. | ||
Men han la ikkje det eigentlege arbeidet sitt på hylla. [[Johann Bjørdal]] dreiv ein treskjerarskule i Volda. Og her fekk Kinsarvik arbeid som med-lærer. Men her låg det også til retter for å arbeide med eigne oppdrag. | Men han la ikkje det eigentlege arbeidet sitt på hylla. [[Johann Bjørdal]] dreiv ein treskjerarskule i Volda. Og her fekk Kinsarvik arbeid som med-lærer. Men her låg det også til retter for å arbeide med eigne oppdrag. | ||
==Kinsarvik | ==Kinsarvik flyttar til Volda== | ||
I 1908 flytte Lars Kinsarvik til nabobygda [[Volda]]. Det året slutta Alvestad som styrar ved [[Møre folkehøgskule]]. Dermed vart ikkje banda til Ørsta så sterke. Viktigare var det nok at Kinsarvik hadde eit ønskje om å bu på eigen grunn. Lengst opp i [[Vikebygda i Volda]] fekk han kjøpt ein liten gard. Her bygde han ein romsleg heim for sin store familie. Og når det gjeld arbeidet hans: Han fekk også bygd ein stor verkstad. | I 1908 flytte Lars Kinsarvik til nabobygda [[Volda]]. Det året slutta Alvestad som styrar ved [[Møre folkehøgskule]]. Dermed vart ikkje banda til Ørsta så sterke. Viktigare var det nok at Kinsarvik hadde eit ønskje om å bu på eigen grunn. Lengst opp i [[Vikebygda i Volda]] fekk han kjøpt ein liten gard. Her bygde han ein romsleg heim for sin store familie. Og når det gjeld arbeidet hans: Han fekk også bygd ein stor verkstad. | ||
Linje 32: | Linje 36: | ||
Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv. | Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv. | ||
Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold | Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)|Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold]]. | ||
== Arbeidet tar slutt == | == Arbeidet tar slutt == | ||
Linje 41: | Linje 45: | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
* Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene | * Ekroll, Øystein (2012): ''Sunnmørskyrkjene'' | ||
* Engen, Arnfinn (1969): Lars Kinsarvik. Lillehammer | * Engen, Arnfinn (1969): ''Lars Kinsarvik''. Lillehammer | ||
* Rotevatn, Jarle S.: Arne og Lars Kinsarvik. Kinsarvikjubileet 17. mai 1990. Minneskrift | * Rotevatn, Jarle S.: ''Arne og Lars Kinsarvik. Kinsarvikjubileet 17. mai 1990''. Minneskrift. | ||
{{Kulturminne i Volda}} | {{Kulturminne i Volda}} | ||
[[Kategori:Ullensvang | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ullensvang kommune]] | |||
[[Kategori:Ørsta kommune]] | [[Kategori:Ørsta kommune]] | ||
[[Kategori:Volda kommune]] | [[Kategori:Volda kommune]] | ||
Linje 54: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1846]] | [[Kategori:Fødsler i 1846]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1925]] | [[Kategori:Dødsfall i 1925]] | ||
{{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}} | {{DEFAULTSORT:Kinsarvik, Lars}} | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
{{F2}} |