55 947
redigeringer
Lars Kinsarvik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Og oppdraga kom: fiks
Ingen redigeringsforklaring |
(→Og oppdraga kom: fiks) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Men ei gammal interesse for treskurd melde seg. Han skreiv seinare: «Træskjærarkunsti laag i meg fraa eg var 14 aar paalag» (Engen 1996 s.17). Og det blei snart meir og meir treskurd, særleg i tider på året når det var lite turistar. Kinsarvik skaffa seg etter kvart eit betre og betre grunnlag for treskurd, - gjennom møte med andre treskjerar, og gjennom korrespondanse med personar som hadde kunnskap om tradisjonell ornamentikk. Dette vart inspirasjonen for hans eige virke som treskjerar. Utover på 1870-talet kjende han seg så trygg som treskjerar at han tok inn elevar på verkstaden sin. Og han blei sjølv treskjerar på heiltid. | Men ei gammal interesse for treskurd melde seg. Han skreiv seinare: «Træskjærarkunsti laag i meg fraa eg var 14 aar paalag» (Engen 1996 s.17). Og det blei snart meir og meir treskurd, særleg i tider på året når det var lite turistar. Kinsarvik skaffa seg etter kvart eit betre og betre grunnlag for treskurd, - gjennom møte med andre treskjerar, og gjennom korrespondanse med personar som hadde kunnskap om tradisjonell ornamentikk. Dette vart inspirasjonen for hans eige virke som treskjerar. Utover på 1870-talet kjende han seg så trygg som treskjerar at han tok inn elevar på verkstaden sin. Og han blei sjølv treskjerar på heiltid. | ||
Han fekk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt treskjerararbeid ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil== | ==Eigen treskjerarskule Utvikling av personleg stil== | ||
Lars Kinsarvik sitt treskjerararbeid blei lagt merke med, og pågangen på elevar var så stor at Kinsarvik i 1886 starta opp eigen skule for treskjering og rosemaling I Kinsarvik. Dette var han blitt sterkt oppmoda til å gjere av sentrale personar innanfor husflid og kunstindustri i Norge. Kinsarvik satsa sterkt på denne skulen, samtidig som han var inne i ein periode med rik utvikling i sitt eige arbeid. Han gjekk etter kvart bort frå den tradisjonelle stilen han hadde sett i stavkyrkjer og mange andre gamle arbeid. Og han arbeidde seg fram til ein eigen stil som både er blitt kalla [[«dragestilen»]] og [[«Kinsarvik-stilen»]]. Ei vidare utvikling var at han på 1890-talet begynte å fargelegge treskurden og arbeidde seg slik etter kvart fram til den «fullborne» Kinsarvik-stilen. Etter kvart vart det færre elevar på skulen og Kinsarvik trekte seg ut i 1890. Han kunne då i endå større grad satse på eige arbeid, m.a. med store oppdrag frå hotell både i Hardanger og vidare. Også med ein del oppdrag i kyrkjer. | Lars Kinsarvik sitt treskjerararbeid blei lagt merke med, og pågangen på elevar var så stor at Kinsarvik i 1886 starta opp eigen skule for treskjering og rosemaling I Kinsarvik. Dette var han blitt sterkt oppmoda til å gjere av sentrale personar innanfor husflid og kunstindustri i Norge. Kinsarvik satsa sterkt på denne skulen, samtidig som han var inne i ein periode med rik utvikling i sitt eige arbeid. Han gjekk etter kvart bort frå den tradisjonelle stilen han hadde sett i stavkyrkjer og mange andre gamle arbeid. Og han arbeidde seg fram til ein eigen stil som både er blitt kalla [[Dragestil|«dragestilen»]] og [[«Kinsarvik-stilen»]]. Ei vidare utvikling var at han på 1890-talet begynte å fargelegge treskurden og arbeidde seg slik etter kvart fram til den «fullborne» Kinsarvik-stilen. Etter kvart vart det færre elevar på skulen og Kinsarvik trekte seg ut i 1890. Han kunne då i endå større grad satse på eige arbeid, m.a. med store oppdrag frå hotell både i Hardanger og vidare. Også med ein del oppdrag i kyrkjer. | ||
==Til Sunnmøre== | ==Til Sunnmøre== | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv. | Engen (1996 s.69) har funne at Lars Kinsarvik i åra frå 1907 til 1915 hadde oppdrag i 12 kyrkjer. «Og arbeidet spente frå berre oppattmåling av gamle altertavler til full innreiing av kyrkja med innbu og måling». Og i tillegg til dette ei mengd andre arbeid: Dekorasjonar og møbler til fleire Kaffistover, store møblement og eit «utal» av einskildmøbler som skap, stolar, bord osv. osv. | ||
Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold | Lars Kinsarvik hadde nok sin viktigaste arbeidsperiode, og nådde toppen, i åra i Volda. Det aller største oppdraget kom i 1915 frå [[Eid i Nordfjord]]. Her fekk han setje sitt preg på heile kyrkjerommet. Med god hjelp av sønene Arne og Lars. Det største arbeidet etter Lars Kinsarvik i Volda kommune er altartavla i [[Dalsfjord kyrkje]]. Om denne tavla skriv Ekroll (2012 s.227) "Altartavla er kyrkja sin største skatt." og vidare: "Altartavla er skoren i Kinsarvik sin særmerkte stil som er sett saman av mellomaldersk ornamentikk, dragestil og norsk folkekunst." Altarbildet er "ein kopi av altarbiletet i [[Johanneskirken (Bergen)|Johannekyrkja i Bergen]], utført av [[Marius Grønvold]]. | ||
== Arbeidet tar slutt == | == Arbeidet tar slutt == | ||
| Linje 48: | Linje 50: | ||
{{Kulturminne i Volda}} | {{Kulturminne i Volda}} | ||
[[Kategori:Ullensvang | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ullensvang kommune]] | |||
[[Kategori:Ørsta kommune]] | [[Kategori:Ørsta kommune]] | ||
[[Kategori:Volda kommune]] | [[Kategori:Volda kommune]] | ||