55 890
redigeringer
lenkefiks navn
m (defsort) |
(lenkefiks navn) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var en norsk historiker. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[metode:lokalhistorie|lokalhistorien]], og det er denne innsatsen han huskes for i dag. Hans [[metode:bygdebok|bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var en norsk historiker. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[metode:lokalhistorie|lokalhistorien]], og det er denne innsatsen han huskes for i dag. Hans [[metode:bygdebok|bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. | ||
Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] og ble dr.philos. i [[1940]]. Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker]]/[[Oslo]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] og ble dr.philos. i [[1940]]. Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker]]/[[Oslo]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
{{sitat|align=right|Eg er demokrat fra botnen av mi sjel. Eg trur på folket, på folkemålet, på folkekulturen.|Lars Reinton}} | {{sitat|align=right|Eg er demokrat fra botnen av mi sjel. Eg trur på folket, på folkemålet, på folkekulturen.|Lars Reinton}} | ||
Reinton blir gjerne sammenlignet med sin samtidige [[Andreas Holmsen]], som skrev om [[Eidsvoll]] på samme tid som Reinton arbeidet med Hol. De to tilnærmet seg lokalhistorien med et forskjellig temperament og brøt med de etablerte modellene på hvert sitt vis og skapte en ny standard for bygdebøker. Begge gikk bort fra den tradisjonelle oppbygningen til fordel for en inndeling av bygdehistorien i tidsavsnitt, en inndelingsmetode de kom frem til uavhengig av hverandre og uten å kjenne til hverandres arbeidsmetoder. Reinton forklarte det selv med at ”Når eg spontant, utan impulsar frå nokon kant, valde den kronologiske planløysinga, var det fordi eg som historikar kjende den gamle planløysinga, som hakka stoffet opp og gjorde det umogeleg å dra opp lange liner og følgje utviklingsgangen, som absolutt ufullnøyande.” Der stopper imidlertid likhetene mellom de to. Mens Reinton foretrakk å ha en klar emneinndeling under hvert tidsavsnitt, finner vi ikke dette hos Holmsen, og mens Holmsen interesserte seg for de historiske utviklingslinjene i bygdesamfunnet, ønsket Reinton heller å formidle hva han anså for å være ”det levende folkelivet” slik det artet seg i forskjellige tider. ”Det viktigaste ved ei bygdebok er at ho gjev eit levande bilete av folket og folkelivet”, skriver han i sin innledning til bygdehistorien for Hol. Derfor var Reinton heller ikke nådig da han skulle skrive an anmeldelse av Holmsens bygdebok for Eidsvoll. Riktignok ble det gitt ros for for god kildebehandling og den kronologiske fremstillingsformen, men Reinton var svært kritisk til aksentueringen av stoffet. Han mente boka var en følelsesløs økonomisk-sosiologisk studie skrevet kun for distanserte rikshistorikere; den fanget ikke den folkesjelen Reinton var så opptatt av, og var ikke rettet mot bygdefolket selv. | Reinton blir gjerne sammenlignet med sin samtidige [[Andreas Holmsen]], som skrev om [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] på samme tid som Reinton arbeidet med Hol. De to tilnærmet seg lokalhistorien med et forskjellig temperament og brøt med de etablerte modellene på hvert sitt vis og skapte en ny standard for bygdebøker. Begge gikk bort fra den tradisjonelle oppbygningen til fordel for en inndeling av bygdehistorien i tidsavsnitt, en inndelingsmetode de kom frem til uavhengig av hverandre og uten å kjenne til hverandres arbeidsmetoder. Reinton forklarte det selv med at ”Når eg spontant, utan impulsar frå nokon kant, valde den kronologiske planløysinga, var det fordi eg som historikar kjende den gamle planløysinga, som hakka stoffet opp og gjorde det umogeleg å dra opp lange liner og følgje utviklingsgangen, som absolutt ufullnøyande.” Der stopper imidlertid likhetene mellom de to. Mens Reinton foretrakk å ha en klar emneinndeling under hvert tidsavsnitt, finner vi ikke dette hos Holmsen, og mens Holmsen interesserte seg for de historiske utviklingslinjene i bygdesamfunnet, ønsket Reinton heller å formidle hva han anså for å være ”det levende folkelivet” slik det artet seg i forskjellige tider. ”Det viktigaste ved ei bygdebok er at ho gjev eit levande bilete av folket og folkelivet”, skriver han i sin innledning til bygdehistorien for Hol. Derfor var Reinton heller ikke nådig da han skulle skrive an anmeldelse av Holmsens bygdebok for Eidsvoll. Riktignok ble det gitt ros for for god kildebehandling og den kronologiske fremstillingsformen, men Reinton var svært kritisk til aksentueringen av stoffet. Han mente boka var en følelsesløs økonomisk-sosiologisk studie skrevet kun for distanserte rikshistorikere; den fanget ikke den folkesjelen Reinton var så opptatt av, og var ikke rettet mot bygdefolket selv. | ||
Temperamentsmessig stod Reinton kanskje nærmere [[Ivar Kleiven]], da de begge ønsket å formidle en abstrakt ide om en bygdesjel og ikke skydde noen anstrengelser for å frembringe alt materiale hvor minner om fortids liv var bevart, det være alt fra biblioteker, muséer, arkiv, gårder og grender til håndverk, husflid og kunst, i tillegg til de innfødtes muntlige tradisjoner om liv og lagnad i bygda gjennom århundrer. Det at Reinton ga disse utradisjonelle kildene spillerom i arbeidet sitt, satte et særpreg på det som kan minne en om Kleivens verker, men aldri før var denne typen materiale blitt utnyttet så systematisk og med en slik virkning for å gjenskape bildet av fortids liv. | Temperamentsmessig stod Reinton kanskje nærmere [[Ivar Kleiven]], da de begge ønsket å formidle en abstrakt ide om en bygdesjel og ikke skydde noen anstrengelser for å frembringe alt materiale hvor minner om fortids liv var bevart, det være alt fra biblioteker, muséer, arkiv, gårder og grender til håndverk, husflid og kunst, i tillegg til de innfødtes muntlige tradisjoner om liv og lagnad i bygda gjennom århundrer. Det at Reinton ga disse utradisjonelle kildene spillerom i arbeidet sitt, satte et særpreg på det som kan minne en om Kleivens verker, men aldri før var denne typen materiale blitt utnyttet så systematisk og med en slik virkning for å gjenskape bildet av fortids liv. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
*Alsvik, Ola: «Fornuft og følelser» i ''Historikeren Birger Kirkeby''. Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. | *Alsvik, Ola: «Fornuft og følelser» i ''Historikeren Birger Kirkeby''. Gjøvik Trykkeri AS, Gjøvik 2003. | ||
*Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | *[[Rolf Fladby|Fladby, Rolf]]: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | ||
*Bjørkvik, Halvard: «Reinton, Lars» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999. | *[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: «Reinton, Lars» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999. | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||