55 890
redigeringer
lenkefiks navn
(lenkefiks navn) |
(lenkefiks navn) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var en norsk historiker. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[metode:lokalhistorie|lokalhistorien]], og det er denne innsatsen han huskes for i dag. Hans [[metode:bygdebok|bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var en norsk historiker. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[metode:lokalhistorie|lokalhistorien]], og det er denne innsatsen han huskes for i dag. Hans [[metode:bygdebok|bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. | ||
Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] og ble dr.philos. i [[1940]]. Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker]]/[[Oslo]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] og ble dr.philos. i [[1940]]. Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | ||
I sin doktorgradsavhandling skrev Reinton om sine forfedre, [[Villandsætta]] fra [[Hallingdal]], og slik sporet han også inn på lokalhistorie. Med utgangspunkt i historier Reinton hadde vokst opp med, studerte han [[Leksikon:Tingbok|tingbøker]] og annet historisk materiale fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], hvor han fant informasjon som verifiserte de lokale tradisjonene og demonstrerte hvordan slektsgranskning kunne gjøres vitenskapelig. Avhandlingen var imidlertid kun et biprodukt av Reintons overgripende arbeid med hjembygdens historie, som han var engasjert i hele livet. Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte hjembygdas historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I [[1938]] kom så første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'', som kom ut i åtte bind helt til [[1982]]. De to første bindene tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]] og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass. | I sin doktorgradsavhandling skrev Reinton om sine forfedre, [[Villandsætta]] fra [[Hallingdal]], og slik sporet han også inn på lokalhistorie. Med utgangspunkt i historier Reinton hadde vokst opp med, studerte han [[Leksikon:Tingbok|tingbøker]] og annet historisk materiale fra [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], hvor han fant informasjon som verifiserte de lokale tradisjonene og demonstrerte hvordan slektsgranskning kunne gjøres vitenskapelig. Avhandlingen var imidlertid kun et biprodukt av Reintons overgripende arbeid med hjembygdens historie, som han var engasjert i hele livet. Dette prosjektet begynte han å jobbe systematisk og vitenskapelig med i [[1920-årene]], da han valgte hjembygdas historie frem til [[1815]] som emne for sin hovedoppgave. I [[1938]] kom så første bind av bokverket ''[[Folk og fortid i Hol]]'', som kom ut i åtte bind helt til [[1982]]. De to første bindene tok for seg generell bygdehistorie, de fem påfølgende skrev Reinton sammen med sin bror [[Sigurd Reinton]] og omhandlet gårds- og ættehistorie, mens det siste bindet ble viet til et utførlig register. Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass. | ||