Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
(lenkefiks navn) |
(fjerner "norsk" fra innledningen (jf. vanlig pralsis på denne wikien)) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var | <onlyinclude>'''[[Lars Reinton]]''' (født [[29. mars]] [[1896]] i [[Hol kommune|Hol]] i [[Hallingdal]], død [[15. oktober]] [[1987]] i [[Oslo]]) var historiker. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om [[metode:lokalhistorie|lokalhistorien]], og det er denne innsatsen han huskes for i dag. Hans [[metode:bygdebok|bygdebok]] om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. | ||
Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] og ble dr.philos. i [[1940]]. Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | Reinton fulgte i farens fotspor ved å studere til lærer etter endt folkehøyskole. I [[1917]] tok han lærerprøven, og to år senere gikk Reinton opp til examen artium før han begynte på [[universitetet i Oslo]], der han oppnådde graden cand.philol. i [[1928]] og ble dr.philos. i [[1940]]. Reinton virket som lærer og lektor i hele 24 år på skoler i [[Buskerud]], [[Arendal]] og [[Aker herred|Aker]]/[[Oslo]]. Skolearbeidet kombinerte han med selvstendig forskning og en dedikasjon til frivillig kulturarbeid, noe som resulterte i bøkene ''Den norrøne litteraturen'' og ''Gamalnorsk og gamalislandsk''. I [[1955]] ble Reinton statsstipendiat og kunne vie seg fullstendig til forskningen, hvorpå han produserte et trebindsverk om sæterbruk i Norge.</onlyinclude> | ||