12
redigeringer
Mindre justering
(Geografisk presisering) |
(Mindre justering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>Kong Kristian 5. gjorde 29. september 1671 Brunla amt til «Grevskab Laurvigen», oppkalt etter ladestedet Larvik. Dette ble kunngjort i et lensbrev der Brunla amt ble overdratt som grevskap til Ulrik Frederik Gyldenløve. Grevskapet var et stamhus og skulle gå videre i udelt arv til den av Gyldenløves etterkommere som hadde førsterett til arven. | ||
Grevskapet omfattet nåværende Larvik og Sandefjord kommune, tidligere Tjøme kommune og deler av tidligere Andebu kommune. | |||
Med den tids administrative enheter dreide det seg om Brunlanes, Tjølling, Sandar (Sandeherred) og Hedrum prestegjeld samt Tjøme, som var kirkeanneks til Nøtterøy prestegjeld og deler av Kodal som var kirkeanneks til Andebu prestegjeld. Nøtterøy og i tillegg deler av Andebu lå i Tønsberg len, som seinere ble Jarlsberg grevskap. Larvik og Jarlsberg grevskap var de eneste grevskapene i Norge. | |||
Larvik og Sandefjord hadde inntil 1671 vært ladesteder under kjøpstaden Tønsberg. I lensbrevet til Gyldenløve gjorde kongen Larvik til kjøpstad med Sandefjord som ladested under Larvik. Larvik fikk ikke som andre kjøpsteder et eget privilegiebrev utstedt til byen og dens borgere. | Larvik og Sandefjord hadde inntil 1671 vært ladesteder under kjøpstaden Tønsberg. I lensbrevet til Gyldenløve gjorde kongen Larvik til kjøpstad med Sandefjord som ladested under Larvik. Larvik fikk ikke som andre kjøpsteder et eget privilegiebrev utstedt til byen og dens borgere. | ||
| Linje 25: | Linje 19: | ||
''Patronatsrett'' til kirkene i grevskapet, dvs. eiendomsretten til kirkene og ''kallsrett'' til de fire sokneprestembetene. | ''Patronatsrett'' til kirkene i grevskapet, dvs. eiendomsretten til kirkene og ''kallsrett'' til de fire sokneprestembetene. | ||
Greven fikk overdratt retten til å kreve inn og beholde en rekke | Greven fikk overdratt retten til å kreve inn og beholde en rekke ''kongelige skatter''. | ||
Greven fikk ''skattefrihet'' for en del av sitt gods. | Greven fikk ''skattefrihet'' for en del av sitt gods. | ||
| Linje 41: | Linje 35: | ||
Larvik grevskap gav greven store inntekter, ca. 20.000 riksdaler på begynnelsen av 1700-tallet og 40.000 rd. i andre halvdel av 1700-tallet. De to første grevene, Gyldenløve og hans sønn Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, var effektive og nøyeregnende sjefer fram til 1754. Grevene som fulgte etter dem hadde ikke samme grep på styret. Først kom de to sønnene til Ferdinand Anton, Frederik Ludvig og Christian Conrad, fram til 1783. I deres tid gled mer myndighet over til betjentene i Larvik som sikret seg lån fra kassene og bestikkelser fra befolkningen. | Larvik grevskap gav greven store inntekter, ca. 20.000 riksdaler på begynnelsen av 1700-tallet og 40.000 rd. i andre halvdel av 1700-tallet. De to første grevene, Gyldenløve og hans sønn Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, var effektive og nøyeregnende sjefer fram til 1754. Grevene som fulgte etter dem hadde ikke samme grep på styret. Først kom de to sønnene til Ferdinand Anton, Frederik Ludvig og Christian Conrad, fram til 1783. I deres tid gled mer myndighet over til betjentene i Larvik som sikret seg lån fra kassene og bestikkelser fra befolkningen. | ||
Christian Conrad Danneskiold Laurvig hadde et tøylesløst forbruk som førte til at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767 og greven ble umyndiggjort i 1771. Da måtte han som eneste Larvik-greve bosette seg i grevskapet, på gården Roligheten i Hedrum | Christian Conrad Danneskiold Laurvig hadde et tøylesløst forbruk som førte til at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767 og greven ble umyndiggjort i 1771. Da måtte han som eneste Larvik-greve bosette seg i grevskapet, på gården Roligheten i Hedrum. | ||
De to siste Larvik-grevene, far og sønn Christian og Frederik Ahlefeldt-Laurvig, markerte seg lite i styret. Grev Frederik gjorde situasjonen uholdbar for seg med et svimlende pengeforbruk som fikk Christian Conrads forbruk til å blekne. I 1805 kom hans gjeld opp i 2 millioner riksdaler, tilsvarende alle statsinntekter i Norge det året. Gjelden ble da halvert ved salg av Larvik grevskap til kongen, samtidig som grev Frederik beholdt sitt andre grevskap, den sørdanske øya Langeland. | |||
1805-14 administrerte en amtmann i et naboamt Larvik grevskap. | |||
Etter 1814 beholdt den danske kongen, Frederik 6., eiendommene i Larvik grevskap. Han solgte dette godset først til en gruppe Larvik-borgere i 1817, og fra dem videre til Treschow i 1835. | |||
Distriktet Larvik grevskap ble i 1821 slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt. | |||
== Larvik grevskaps arkiv == | == Larvik grevskaps arkiv == | ||
| Linje 52: | Linje 49: | ||
==Grever av Laurvig== | ==Grever av Laurvig== | ||
* [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] (1671–1704) | * [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] (1671–1704). | ||
* [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] (1704–1754) | * [[Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig]] (1704–1754) | ||
* [[Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig]] (1754–1762) | * [[Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig]] (1754–1762) | ||
| Linje 60: | Linje 57: | ||
* [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1791–1805) | * [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1791–1805) | ||
* Kongen av Danmark (1805–1817) | * Kongen av Danmark (1805–1817) | ||
Litteratur | |||
Øystein Rian: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671-1821. Tønsberg 1980. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||