Laupen: Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}

'''[[Laupen]]''' er et åstjern som ligger i allmenningens lodd nr. 3 på [[Totenåsen]], i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. I dag er Laupen og området rundt et populært sted for rekreasjon og hytteliv på Totenåsen. Tjernet ligger langs veien mellom [[Lensbygda]] og [[Hurdal]].  

Fra gammelt av lå det tre setergrender ikke så langt fra Laupen. I vest lå nedre og øvre [[Kolbuseter]] og i nord kunne man finne nedre og øvre [[Syljuliseter]]. I sør lå [[Laupensetra]], som var i drift fram til 1970. Det var [[Mathilde Østby]] fra gården [[Byvegen]] i [[Skreien (Østre Toten)|Øverskreien]] som driftet setra fra ca. 1950 til 1970. På Laupensetra ble det produsert og solgt mjølk, rømme, smør, pultost og surost. Særlig ble setervarene solgt til hyttefolket rundt Laupen. Vafler med seterrømme vanket til alle som kom innom setra. Størhusetet og låven på Laupensetra står fortsatt, i motsetning til mange andre seterbygg på Totenåsen. I tidligere tider lå det også tre-fire andre størhus med låver på samme vollen som Laupensetra. Disse setrene hørte blant annet til gårdene [[Ravnsborg]] og [[Slagsvold]]. Etter noen av disse seterhusene kan man fortsett se rester av grunnmur.

Før vegen mellom Nygardsetra og Vesterås ble laget måtte mjølka fra Laupensetra først fraktes med trillebår på smale krøtterstier noen hundre meter ned til Laupen. Deretter ble mjølkebuttene rodd i fløy tvers over vannet, før de ble fraktet videre ned til bygda med «Åsruta» - en liten buss med henger, som foruten mjølk, fraktet hyttefolk, bærplukkere og hogstarbeidere. Det var [[Kolbjørn Owern]] fra [[Lensbygda]] som kjørte «Åsruta». Den gikk mellom [[Lena]] og [[Høverroa]].

I 1954 ble Laupen demmet opp av Lensbygda vannverk. Da ble det gravd en kanal mellom Laupen og Løyeputten på andre sida av vegen. Vannet i Laupen skulle dermed brukes som drikkevann. Tvers over Laupen går det ei merkelig steinbru. Før oppdemmingen var steinbrua godt synlig, nå ligger den under vannflata. Steinbrua er laget av store steinblokker, og ser ut til å være menneskelagd. Sagnet og fortellinger på folkemunne sier at trollkvinnen [[Gjøa]], bosatt på [[Tjuvåskampen]], nok spilte en rolle i tilblivelsen av brua. Helt sør på Laupen ligger ei bukt som kalles «Velt-Laupen» (eller Vesle-Laupen]. Denne delen av tjernet er djupere og mer gjørmete enn resten.