Laupen: Forskjell mellom sideversjoner

318 byte lagt til ,  9. nov. 2020
fotograf
Ingen redigeringsforklaring
(fotograf)
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|laupen_.jpg|Åstjernet Laupen.|[[Inger-Marit Østby]]}}
{{thumb|laupen_.jpg|Åstjernet Laupen.|[[Inger-Marit Østby]]}}
{{thumb|laupen_setra.jpg|Mathilde Østby på Laupensetra i 1950.}}
{{thumb|laupen_setra.jpg|Mathilde Østby på Laupensetra i 1950.}}
{{thumb|laupen2.jpg|beskrivelse|fotograf/kilde}}
{{thumb|laupen2.jpg|Laupensetra med Mathilde Østby på trappa|Ukjent}}
'''[[Laupen]]''', 515 moh., er et åstjern som ligger i allmenningslodd nr. 3 på [[Totenåsen]], i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. I dag er Laupen og området rundt et populært sted for rekreasjon og hytteliv på Totenåsen. Tjernet ligger langs veien mellom [[Lensbygda]] og [[Hurdal]]. I Hurdal har de kalt det ''Laupendsjøen''. Navneforskeren [[Gustav Indrebø]] går ut fra at ''Laupenden'' er den gamle forma, og han tolker navnet som «vatnet som ligg ved enden paa eitt eller anna "laup"». Laup kan her bety bekk, vannløp.  
'''[[Laupen]]''', 515 moh., er et åstjern som ligger i allmenningslodd nr. 3 på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]. I dag er Laupen og området rundt et populært sted for rekreasjon og hytteliv på Totenåsen. Tjernet ligger langs veien mellom [[Lensbygda]] og [[Hurdal]]. I Hurdal har de kalt det ''Laupendsjøen''. Navneforskeren [[Gustav Indrebø]] går ut fra at ''Laupenden'' er den gamle forma, og han tolker navnet som «vatnet som ligg ved enden paa eitt eller anna "laup"». Laup kan her bety bekk, vannløp.  


==Seterdrift==
==Seterdrift==
Fra gammelt av lå det tre setergrender ikke så langt fra Laupen. I vest lå nedre og øvre [[Kolbuseter]], og i nord kunne man finne nedre og øvre [[Syljulia|Syljuliseter]]. I sør lå Laupensetra, som var i drift fram til 1970. Det var [[Mathilde Østby|Mathilde]] og Gustav Østby fra gården [[Byveien (Østre Toten)|Byvegen]] i [[Skreien (Østre Toten)|Øverskreien]] som drev setra fra ca. 1948 til 1970. På Laupensetra ble det produsert og solgt mjølk, rømme, smør, pultost og surost. Særlig ble setervarene solgt til hyttefolket rundt Laupen. Vafler med seterrømme vanket til alle som kom innom setra. Størhusetet og låven på Laupensetra står fortsatt, i motsetning til mange andre seterbygg på Totenåsen. I tidligere tider lå det også tre-fire andre størhus med låver på samme vollen som Laupensetra. Disse setrene hørte blant annet til gårdene [[Ravnsborg]] og [[Slagsvoll]]. Etter noen av disse seterhusene kan man fortsett se rester av grunnmur.
Fra gammelt av lå det tre setergrender ikke så langt fra Laupen. I vest lå nedre og øvre [[Kolbuseter]], og i nord kunne man finne nedre og øvre [[Syljulia|Syljuliseter]]. I sør lå Laupensetra, som var i drift fram til 1970. Det var [[Mathilde Østby|Mathilde]] og Gustav Østby fra gården [[Byveien (Østre Toten)|Byvegen]] i [[Skreien (Østre Toten)|Øverskreien]] som drev setra fra ca. 1948 til 1970. På Laupensetra ble det produsert og solgt mjølk, rømme, smør, pultost og surost. Særlig ble setervarene solgt til hyttefolket rundt Laupen. Vafler med seterrømme vanket til alle som kom innom setra. Størhusetet og låven på Laupensetra står fortsatt, i motsetning til mange andre seterbygg på Totenåsen. I tidligere tider lå det også tre-fire andre størhus med låver på samme vollen som Laupensetra. Disse setrene hørte blant annet til gårdene [[Ravnsborg]] og [[Slagsvoll (Østre Toten)|Slagsvoll]]. Etter noen av disse seterhusene kan man fortsett se rester av grunnmur.


==Mjølkefrakt==
==Mjølkefrakt==
Før vegen mellom Nygardsetra og Vesterås ble laget, måtte mjølka fra Laupensetra først fraktes med trillebår på smale krøtterstier noen hundre meter ned til Laupen. Deretter ble mjølkebuttene rodd i fløy tvers over vannet, før de ble fraktet videre ned til bygda med «Åsruta» - en liten buss med henger, som foruten mjølk, fraktet hyttefolk, bærplukkere og hogstarbeidere. Det var [[Skreiens musikkforening|Kolbjørn Owern]] fra [[Lensbygda]] som kjørte «Åsruta». Den gikk mellom [[Lena]] og [[Høverroa]].
Før vegen mellom [[Nygardsætra|Nygardsetra]] og [[Vesterås (Østre Toten)|Vesterås]] ble laget, måtte mjølka fra Laupensetra først fraktes med trillebår på smale krøtterstier noen hundre meter ned til Laupen. Deretter ble mjølkebuttene rodd i fløy tvers over vannet, før de ble fraktet videre ned til bygda med «Åsruta» - en liten buss med henger, som foruten mjølk, fraktet hyttefolk, bærplukkere og hogstarbeidere. Det var [[Skreiens musikkforening|Kolbjørn Owern]] fra [[Lensbygda]] som kjørte «Åsruta». Den gikk mellom [[Lena]] og [[Høverroa]].


==Oppdemming==
==Oppdemming==
Linje 17: Linje 17:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Thirud, Inger-Helene Olstad (1998), "Hytteliv ved Laupen gjennom nesten seksti år", [[Totn]] årbok 1998.  
* Thirud, Inger-Helene Olstad (1998): «Hytteliv ved Laupen gjennom nesten seksti år», i [[Totn]] årbok 1998.  
*{{Indrebø Uppland}}, s. 122-123.
*{{Indrebø Uppland}}, s. 122-123.
* Muntlig kilde, Jan Østby, sønn av Mathilde Østby.
* Muntlig kilde, Jan Østby, sønn av Mathilde Østby.
* [http://paajorde.blogspot.no/2006/07/laupen-i-mitt-hjerte.html Bloggen "Pust når det gjelder" av Christine Østby: "Laupen i mitt hjerte"]
* [http://paajorde.blogspot.no/2006/07/laupen-i-mitt-hjerte.html Bloggen "Pust når det gjelder" av Christine Østby: "Laupen i mitt hjerte"]
== Galleri ==
<gallery>
Beck Laupenkanalen.jpg|Denne smale kanalen leder fra Laupen til Åsvegen.{{byline|[[Ole-Anders Beck]]}}
Beck Laupen.jpg|En av mange hytter ved Laupen.{{byline|Ole-Anders Beck}}
</gallery>


{{artikkelkoord|60.580321|N|10.8552741|Ø}}
{{artikkelkoord|60.580321|N|10.8552741|Ø}}
Linje 28: Linje 35:
[[Kategori:Totenåsen]]
[[Kategori:Totenåsen]]
[[Kategori:Seterbruk]]
[[Kategori:Seterbruk]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer