Lauritz Andreas Hansen

Lauritz Andreas Hansen (født 28. august 1852, død 27. april 1926) ble malermester i Trondheim i 1874. Han opparbeidet sin forretning til en av byens største innen sitt fagområde. I 1889 meldte han seg inn i Trondhjems totalavholdsforening, hvor han forble medlem i 37 år, til sin død. Han ble også en av byens industrigründere - og var i flere år medlem av bystyre og formannskap.

Malermester Lauritz Andreas Hansen
Foto: Ukjent
Stueinteriør fra malermesterens hjem i Schultz gate
Foto: Ukjent - Eier: Schrøderarkivet - Trøndelag Folkemuseum

Familie

Det er tidvis svært vanskelig å finne ut av malermester Hansens familieforhold. Det har sammenheng med at det i alle fall har vært to malermestre i Trondheim med nesten samme navn; henholdsvis Lauritz og Laurits – i tillegg til at de begge to ser ut til å ha benyttet seg av forkortelsen Laur.

«Vår» Lauritz, som ble født 28. august 1852 var førstefødt sønn av malermester Lars Andreas Hansen (1829-1871) og hustru Albertine Margrete Hansdatter Krogh (1831-1913). Han vokste opp i Trondheim sammen med sine tre yngre brødre; Hans Jørginius (1857-1919), Albert (1859-?) og Carl Fredrik (1861-?), som ved folketellingen i 1865 bodde i bygården Dronningensgade 62 hvor det var seks leiligheter.

Flere søsken

Ved folketellingen i 1875 ser vi at familien, som nå var økt med to barn, bodde i en bygård med sju leiligheter i Lillepladsveiten 4. Da var mor Albertine blitt enke og gårdeier, og hadde alle barna boende sammen med seg: Lauritz var ved dette tidspunkt feilskrevet som malermester Lars Andreas, men fødselsåret er riktig; 1852. Etter som vi vet at han ikke løste borgerbrevet sitt før i 1877 kan dette bety at registratoren har trodd at det dreide seg om Lars Andreas, men at han har fått med seg at vedkommende var maler. Brødrene Hans Jørginius og Albert er nå skrevet som henholdsvis handels / kontorbetjent og bakerlærling, og den yngre bror som nå skrives Karl Fredrik har fått fødselsår 1862, som gjør ham ett år yngre enn tellingen i 1865. Så var det altså kommet to småsøsken siden tellinga i 1865: Hansine Margrete (1866-?) og Johnas Krog (1869-?).

Egen familie

Ser vi på folketellingen i Trondheim for 1900, var Laurits Andr. Hansen, som han nå skrev seg, blitt gift med Jona (17. mai 1856-?) og flyttet til Schultzs Gade 1, der også mor Albertine bodde i en av gårdens fire leiligheter. Per dette året hadde ekteparet Hansen åtte barn boende hos seg: Astrid (1878-?), Sigrid (1879-?), Ragnhild (1881-?), Sigurd (1883-?), Gudrun (1885-?), Haakon (1887-?), Sverre (1889-?), Halfdan (1891-?) og Einar (1893-?), hvorav Sigrid og Sigurd var de eneste som hadde opptatt et yrke.

Forretningsmann

Som mester opparbeidet Lauritz Hansen en god forretning. Det ser man blant annet av hvordan interiøret i stuen så ut.

I 1898 ble firmaet Trondhjem Preserving Co. grunnlagt, med blant andre Hansen som en av stifterne.

Han var også med på å få igang Trondhjems dampvaskeri på Lade i 1901.

I 1899 ble Cicilienborg, gnr. 94, bnr. 4 lagt ut for salg. Malermester Lauritz Hansen, var da en av liebhaberne sammen med slakter Fr. Bohne, konsul H. I. Hansen, kjøpmann Iver Stav og overrettssakfører Henrik Løcke. I 1904 ble Iver Stavs andel overtatt av de øvrige medeierne, og i 1916 ble eiendommen omgjort til et aksjeselskap. Store deler av denne eiendommen ble utstykket til boligtomter. Gården med bygninger ble overtatt av Norges Statsbaner som anla sine verksteder her. Kildene forteller ellers at Hansen hadde en finger med i det meste som betydde noe i datidens Trondheim.

Avholdsmann

Malermester Laur. Hansen som var bygutt og født midt på 1800-tallet kan ha opplevd litt av hvert relatert til hvordan alkoholen påvirket folks hverdag, både i sin oppvekst og som voksen. Kildene sier likevel intet om hva som beveget ham til å bli totalist som 37 åring i 1889, etter å ha innehatt borgerbrevet som maler i gode 15 år.

Trondhjems Totalafholdsforening, som ble stiftet i 1878 hadde 230 medlemmer ved utgangen av stiftelsesåret. I løpet av 1889 fikk den 257 nye og mistet 282, slik at de sto med en netto på 531. Det relativt store frafallet hadde nok sammenheng med at Det Hvite Bånd stiftet foreninger i Trondheim dette året.

I 1895 ble Hansen valgt til sekretær i Trondhjems Totalafholdsforening, en posisjon han hadde til han ble nestformann i 1897 og 1898. Første gang han ble foreningens formann var i 1899. Det vervet hadde han i 17 av de totalt 21 årene han bekledde et av styrevervene i foreningen.

I fire år var han medlem av styret for «Edruelighetsvenners kommunale velgerforening», dels som formann og dels som nestformann.

Fra 1898, i sitt 46. år, lot han seg velge inn i bystyret – og uten at vi vet det for visst, tar vi det for gitt at han ble innvalgt på ei avholdsliste, for i en av kildene opplyses at han var «fører for avholdsgruppen» Det gikk så bra med dette valget, at han også ble medlem av formannskapet. Dette gjentok seg gang på gang, og i egenskap av å være formannskapsmedlem fikk han også verv i de litt større komiteer, - men også her er kildene såpass upresise at vi ikke kan gjengi noen av dem med navns nevnelse. Men at han nedla en betydelig del av sin arbeidskraft for å få innskrenket drikketrafikken, står fast.

Malermester Hansen ble også betrodd en mengde andre kommunale og samfunnsmessige tillitsverv, blant annet fant vi ham som medlem av et legatstyre som skulle fordele penger til «hederlige og trengende ugifte kvinner, som ellers ville finne det vanskelig å søke fattigvesenets bistand». Sammen med seg hadde han der borgermesteren; Hans Bauck, og redaksjonssekretær i sosialistavisa Ny Tid, Knut Olai Thornæs.

Han var også medlem av styret i Trondhjems Folkeakademi, sammen med personligheter som konservator Ole Nordgaard og rektor H. Johansen.

Kilder