28
redigeringer
m
Lenker til egen artikkel om Torsnes
m (Rettet lenke) |
m (Lenker til egen artikkel om Torsnes) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
[[Bilde:LauritzGaltung.jpg|thumb|Admiral Lauritz Galtung (maleri av | [[Bilde:LauritzGaltung.jpg|thumb|Admiral Lauritz Galtung (maleri av Karel van Mander ca. 1660)]]Lauritz [[Galtung]] ble født på slektsgården [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] ved [[Jondal]] i [[Hardanger]] ([[Hordaland]]). Han var den første i den slekten som har vært kalt ''den yngre Galtungslekt'', som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i [[Sunnhordland]] og 6 på [[Voss]]. | ||
Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske registre, 1. mai 1641.</ref> | Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske registre, 1. mai 1641.</ref> | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Vinteren 1660 var Danmark fortsatt i krig med Sverige, og det gikk ut en befaling til Lauritz Galtung og Christopher Orning om ''det at Farten desto bedre imellem Danmark og Norge kan holdes fri, da haver I ved os elskelig Laurits Galting og Christopher Orning at lade samle ved Eiermændene og andre gode Patrioter udrede saa mange Skibe, til Stykker at føre tjenlige, som der i Riget findes''.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 292–293 ''Laurits Galting og Christopher Orning at samle Skibe med Stykker'' (Kjøbenhavn 2. Januar 1660).</ref> | Vinteren 1660 var Danmark fortsatt i krig med Sverige, og det gikk ut en befaling til Lauritz Galtung og Christopher Orning om ''det at Farten desto bedre imellem Danmark og Norge kan holdes fri, da haver I ved os elskelig Laurits Galting og Christopher Orning at lade samle ved Eiermændene og andre gode Patrioter udrede saa mange Skibe, til Stykker at føre tjenlige, som der i Riget findes''.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 292–293 ''Laurits Galting og Christopher Orning at samle Skibe med Stykker'' (Kjøbenhavn 2. Januar 1660).</ref> | ||
Sommeren 1660 fikk Lauritz Galtung tillatelse av kongen til å tilbringe den kommende vinteren på Torsnes i Hardanger, forutsatt at intet ble forsømt i Lister len.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 372 ''Laurits Galting at maa blive paa sin Gaard om Vinteren'' (Kjøbenhavn 11. Juli 1660).</ref> | Sommeren 1660 fikk Lauritz Galtung tillatelse av kongen til å tilbringe den kommende vinteren på [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] i Hardanger, forutsatt at intet ble forsømt i Lister len.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 372 ''Laurits Galting at maa blive paa sin Gaard om Vinteren'' (Kjøbenhavn 11. Juli 1660).</ref> | ||
Familien ble imidlertid ikke boende lenge på Huseby da Lauritz Galtung døde allerede høsten 1661. Nøyaktig dato for hans død er ikke kjent, men den må ha inntruffet mellom 7. august og 7. november 1661. Et par kvitteringer fra kaptein Jacobus Brun ved Listerlehnske kompani viser at han på Huseby kongsgård den 7. august 1661 fikk lønningspenger til kompaniet for tiden 7. mai – 7. august av ''Erlig och Welbyrdig Mand Lauridtz Galtung thill Biørnstrup'',<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. august 1661.</ref> mens lønningspengene for tiden 7. august – 7. november samme år ble utbetalt til ham av ''Erlig och Welb: frue, frue Barbara Graaboe, till Biørnsterup, sl: Lauridtz Galtungs Effterleffuesche''.<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. november 1661.</ref> | Familien ble imidlertid ikke boende lenge på Huseby da Lauritz Galtung døde allerede høsten 1661. Nøyaktig dato for hans død er ikke kjent, men den må ha inntruffet mellom 7. august og 7. november 1661. Et par kvitteringer fra kaptein Jacobus Brun ved Listerlehnske kompani viser at han på Huseby kongsgård den 7. august 1661 fikk lønningspenger til kompaniet for tiden 7. mai – 7. august av ''Erlig och Welbyrdig Mand Lauridtz Galtung thill Biørnstrup'',<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. august 1661.</ref> mens lønningspengene for tiden 7. august – 7. november samme år ble utbetalt til ham av ''Erlig och Welb: frue, frue Barbara Graaboe, till Biørnsterup, sl: Lauridtz Galtungs Effterleffuesche''.<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. november 1661.</ref> | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Lauritz Galtungs første ekteskap ble, som nevnt ovenfor, svært kortvarig da hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til Bjørnstrup, døde etter bare noen måneders ekteskap i 1647. Han giftet seg igjen i 1650 med en annen dansk adelsdame, Barbara Grabow. Ekteparet fikk seks barn — de fire eldste ble født på Bjørnstrup i Skåne og de to yngste på Huseby ved Farsund etter flyttingen til Norge i 1658. | Lauritz Galtungs første ekteskap ble, som nevnt ovenfor, svært kortvarig da hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til Bjørnstrup, døde etter bare noen måneders ekteskap i 1647. Han giftet seg igjen i 1650 med en annen dansk adelsdame, Barbara Grabow. Ekteparet fikk seks barn — de fire eldste ble født på Bjørnstrup i Skåne og de to yngste på Huseby ved Farsund etter flyttingen til Norge i 1658. | ||
Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren | Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren Karel van Mander d.y., male store portrettbilder av seg selv, sin kone og sine fem eldste barn (se ''Eksterne lenker'' nedenfor). | ||
==Etterkommere== | ==Etterkommere== | ||