28
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (Lenker til egen artikkel om Torsnes) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Skånske registre, 31. mai 1649.</ref> | Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Skånske registre, 31. mai 1649.</ref> | ||
Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på Torsnes, for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, tingbok nr. 2, 1650, fol. 6a–7b, 10a–12b, 29b–30a.</ref> | Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, tingbok nr. 2, 1650, fol. 6a–7b, 10a–12b, 29b–30a.</ref> | ||
Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Dr. Oscar Alb. Johnsen, bind II s. 569 ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref> | Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Dr. Oscar Alb. Johnsen, bind II s. 569 ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref> | ||