Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Lauritz Galtung: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lauritz Galtung''' (født ca. [[1615]], død høsten [[1661]]) var en norsk [[adel]]smann som ble utdannet militært og i [[1657]] ble [[admiral]] i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til [[lensherre]] over [[Lister og Mandals amt|Lister len]] i Norge. | <onlyinclude>{{thumb|LauritzGaltung.jpg|Admiral Lauritz Galtung (maleri av Karel van Mander ca. 1660.}} | ||
'''[[Lauritz Galtung]]''' (født ca. [[1615]] i [[Jondal kommune|Jondal]], død høsten [[1661]]) var en norsk [[adel]]smann som ble utdannet militært og i [[1657]] ble [[admiral]] i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til [[lensherre]] over [[Lister og Mandals amt|Lister len]] i Norge. </onlyinclude> | |||
== Biografi == | == Biografi == | ||
<onlyinclude>Lauritz [[Galtung]] ble født på slektsgården [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] ved [[Jondal]] i [[Hardanger]] ([[Hordaland]]). Han var den første i den slekten som har vært kalt ''den yngre Galtungslekt'', som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i [[Sunnhordland]] og 6 på [[Voss]]. </onlyinclude> | |||
Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske registre, 1. mai 1641.</ref> | Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske registre, 1. mai 1641.</ref> | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Skånske registre, 31. mai 1649.</ref> | Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong [[Christian IV]]s begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser, 2. oktober 1648.</ref> Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1. mai 1649 ble utnevnt til lensherre over Hörje len i Skåne.<ref>Rigsarkivet, København, Danske Kancelli, Skånske registre, 31. mai 1649.</ref> | ||
Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på Torsnes, for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, tingbok nr. 2, 1650, fol. 6a–7b, 10a–12b, 29b–30a.</ref> | Våren 1650 må Lauritz Galtung ha vært på besøk på [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]], for han sees å ha vært til stede på flere ting i Sunnhordland ([[Stord]]) — Vatne 5. mars, Hysingstad 6.–7. mars og Horneland 5. april.<ref>Statsarkivet i Bergen, Sunnhordland sorenskriveri, tingbok nr. 2, 1650, fol. 6a–7b, 10a–12b, 29b–30a.</ref> | ||
Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Dr. Oscar Alb. Johnsen, bind II s. 569 ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref> | Under krigen mellom [[Holland]] og [[England]] 1652–54 stod Danmark–Norge på Hollands side. I mai 1653 besluttet Rigsrådet at fire godt seilende skip skulle krysse utenfor norskekysten fra Bergen til Lindesnes for å beskytte handelsskip mot engelske kaprere. Lauritz Galtung ble utpekt til å lede denne eskadren.<ref>H. D. Lind. ''Kong Frederik den Tredjes Sømagt. Det dansk–norske Søværns Historie 1648–1670.'' I Den Milo’ske Boghandel, Odense, 1896, s. 63.</ref> I 1656 førte han kongeskipet ''Trefoldighed'' på reisen til Christiania da kronprinsen (den senere [[Christian V]]) skulle hylles i Norge.<ref>Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548–1661, ved Dr. Oscar Alb. Johnsen, bind II s. 569 ''Frederik III til admiral Christopher Lindenov om kapteinerne paa skibene til den norske hylding'' (Hafniæ 7. juli 1656).</ref> | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Vinteren 1660 var Danmark fortsatt i krig med Sverige, og det gikk ut en befaling til Lauritz Galtung og Christopher Orning om ''det at Farten desto bedre imellem Danmark og Norge kan holdes fri, da haver I ved os elskelig Laurits Galting og Christopher Orning at lade samle ved Eiermændene og andre gode Patrioter udrede saa mange Skibe, til Stykker at føre tjenlige, som der i Riget findes''.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 292–293 ''Laurits Galting og Christopher Orning at samle Skibe med Stykker'' (Kjøbenhavn 2. Januar 1660).</ref> | Vinteren 1660 var Danmark fortsatt i krig med Sverige, og det gikk ut en befaling til Lauritz Galtung og Christopher Orning om ''det at Farten desto bedre imellem Danmark og Norge kan holdes fri, da haver I ved os elskelig Laurits Galting og Christopher Orning at lade samle ved Eiermændene og andre gode Patrioter udrede saa mange Skibe, til Stykker at føre tjenlige, som der i Riget findes''.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 292–293 ''Laurits Galting og Christopher Orning at samle Skibe med Stykker'' (Kjøbenhavn 2. Januar 1660).</ref> | ||
Sommeren 1660 fikk Lauritz Galtung tillatelse av kongen til å tilbringe den kommende vinteren på Torsnes i Hardanger, forutsatt at intet ble forsømt i Lister len.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 372 ''Laurits Galting at maa blive paa sin Gaard om Vinteren'' (Kjøbenhavn 11. Juli 1660).</ref> | Sommeren 1660 fikk Lauritz Galtung tillatelse av kongen til å tilbringe den kommende vinteren på [[Torsnes (Jondal)|Torsnes]] i Hardanger, forutsatt at intet ble forsømt i Lister len.<ref>Norske Rigs–Registranter, bind XII s. 372 ''Laurits Galting at maa blive paa sin Gaard om Vinteren'' (Kjøbenhavn 11. Juli 1660).</ref> | ||
Familien ble imidlertid ikke boende lenge på Huseby da Lauritz Galtung døde allerede høsten 1661. Nøyaktig dato for hans død er ikke kjent, men den må ha inntruffet mellom 7. august og 7. november 1661. Et par kvitteringer fra kaptein Jacobus Brun ved Listerlehnske kompani viser at han på Huseby kongsgård den 7. august 1661 fikk lønningspenger til kompaniet for tiden 7. mai – 7. august av ''Erlig och Welbyrdig Mand Lauridtz Galtung thill Biørnstrup'',<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. august 1661.</ref> mens lønningspengene for tiden 7. august – 7. november samme år ble utbetalt til ham av ''Erlig och Welb: frue, frue Barbara Graaboe, till Biørnsterup, sl: Lauridtz Galtungs Effterleffuesche''.<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. november 1661.</ref> | Familien ble imidlertid ikke boende lenge på Huseby da Lauritz Galtung døde allerede høsten 1661. Nøyaktig dato for hans død er ikke kjent, men den må ha inntruffet mellom 7. august og 7. november 1661. Et par kvitteringer fra kaptein Jacobus Brun ved Listerlehnske kompani viser at han på Huseby kongsgård den 7. august 1661 fikk lønningspenger til kompaniet for tiden 7. mai – 7. august av ''Erlig och Welbyrdig Mand Lauridtz Galtung thill Biørnstrup'',<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. august 1661.</ref> mens lønningspengene for tiden 7. august – 7. november samme år ble utbetalt til ham av ''Erlig och Welb: frue, frue Barbara Graaboe, till Biørnsterup, sl: Lauridtz Galtungs Effterleffuesche''.<ref>Riksarkivet, Oslo, Lensregnskaper for Lister len, kvittering datert 7. november 1661.</ref> | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Lauritz Galtungs første ekteskap ble, som nevnt ovenfor, svært kortvarig da hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til Bjørnstrup, døde etter bare noen måneders ekteskap i 1647. Han giftet seg igjen i 1650 med en annen dansk adelsdame, Barbara Grabow. Ekteparet fikk seks barn — de fire eldste ble født på Bjørnstrup i Skåne og de to yngste på Huseby ved Farsund etter flyttingen til Norge i 1658. | Lauritz Galtungs første ekteskap ble, som nevnt ovenfor, svært kortvarig da hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til Bjørnstrup, døde etter bare noen måneders ekteskap i 1647. Han giftet seg igjen i 1650 med en annen dansk adelsdame, Barbara Grabow. Ekteparet fikk seks barn — de fire eldste ble født på Bjørnstrup i Skåne og de to yngste på Huseby ved Farsund etter flyttingen til Norge i 1658. | ||
Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren | <onlyinclude>Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren Karel van Mander d.y., male store portrettbilder av seg selv, sin kone og sine fem eldste barn</onlyinclude> (se ''Eksterne lenker'' nedenfor). | ||
==Etterkommere== | ==Etterkommere== | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [http://genealogi.no/ | * [http://genealogi.no/node/19 Malerier av Lauritz Galtung og hans familie] | ||
* [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre] | * [http://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00302004&tree=LEO Noen av Lauritz Galtungs forfedre og etterkommere - interaktivt slektstre] | ||
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg9&sideid=65&innhaldid=2&storleik= Norske Rigs–Registranter, bind IX s. 128–129, nevnt i referanse nr. 4 ovenfor] | * [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=riksreg9&sideid=65&innhaldid=2&storleik= Norske Rigs–Registranter, bind IX s. 128–129, nevnt i referanse nr. 4 ovenfor] | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
{{DEFAULTSORT:Galtung, Lauritz}} | {{DEFAULTSORT:Galtung, Lauritz}} | ||
[[Kategori:Adelige | [[Kategori:Adelige personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Marineoffiserer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jondal kommune]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1661]] | [[Kategori:Dødsfall i 1661]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||