276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Lauritz vant raskt kongens tillit, og fikk opprette en høgskole i et tidligere [[Fransiskanerordenen|fransiskanerkloster]] på Riddarholmen. Det ble holdt åpne forelesninger, og Laurtiz fikk snart sine første konvertitter. Det var i denne tida han fikk tilnavnet Klosterlasse. I 1577 fikk han ansvaret for de høyere skolene, «gymnasene», i Vadstena og Stockholm, og var i realiteten leder for det høyere utdannelsesvesenet i landet. | Lauritz vant raskt kongens tillit, og fikk opprette en høgskole i et tidligere [[Fransiskanerordenen|fransiskanerkloster]] på Riddarholmen. Det ble holdt åpne forelesninger, og Laurtiz fikk snart sine første konvertitter. Det var i denne tida han fikk tilnavnet Klosterlasse. I 1577 fikk han ansvaret for de høyere skolene, «gymnasene», i Vadstena og Stockholm, og var i realiteten leder for det høyere utdannelsesvesenet i landet. | ||
Forholdet mellom kongen og Lauritz Nilssøn ble noe vanskeligere etter hvert som teologiske forskjeller slo inn. Riktignok var Lauritz selv villig til å strekke seg langt. Han aksepterte messe på svensk i stedet for latin, og utdeling av både brød og vin ved [[Leksikon:Nattverd|nattverden]]. Han var også villig til å fire på kravet om sølibat, i hvert fall for sekulærprester (de som ikke tilhørte en orden). Dette fikk han ikke aksept for i kirkens ledelse, som ikke ville gjøre endringer av taktiske hensyn. I 1580 kom så en ordre fra den pavelige legat om at de katolske prestene i Sverige måtte stå fram offentlig. Dette hadde katastrofale følger, for det skapte en svært pinlig situasjon for kongen. Lauritz måtte forlate landet, og misjonen falt helt sammen. | Forholdet mellom kongen og Lauritz Nilssøn ble noe vanskeligere etter hvert som teologiske forskjeller slo inn. Riktignok var Lauritz selv villig til å strekke seg langt. Han aksepterte messe på svensk i stedet for latin, og utdeling av både brød og vin ved [[Leksikon:Nattverd|nattverden]]. Han var også villig til å fire på kravet om [[sølibat]], i hvert fall for sekulærprester (de som ikke tilhørte en orden). Dette fikk han ikke aksept for i kirkens ledelse, som ikke ville gjøre endringer av taktiske hensyn. I 1580 kom så en ordre fra den pavelige legat om at de katolske prestene i Sverige måtte stå fram offentlig. Dette hadde katastrofale følger, for det skapte en svært pinlig situasjon for kongen. Lauritz måtte forlate landet, og misjonen falt helt sammen. | ||
Lauritz oppholdt seg i åra etter 1580 først i Roma, og senere i Wien, Olmütz (nå Olomouc), Praha, Graz og Braunsberg (nå Braniewo). På sistnevnte sted lå jesuittenes utdanningssted for Nord- og Øst-Europa. Han drev mest med forskning og undervisning, og han var også sjelesørger for mange. Hans privatforelesninger over Loyolas ''Åndelige øvelser'', det mest sentrale skrift i jesuittenes spiritualitet, ble besøkt av mange. Han hadde også kontakt med mange nordiske studenter, både per brev og på skolen i Braunsberg. | Lauritz oppholdt seg i åra etter 1580 først i Roma, og senere i Wien, Olmütz (nå Olomouc), Praha, Graz og Braunsberg (nå Braniewo). På sistnevnte sted lå jesuittenes utdanningssted for Nord- og Øst-Europa. Han drev mest med forskning og undervisning, og han var også sjelesørger for mange. Hans privatforelesninger over Loyolas ''Åndelige øvelser'', det mest sentrale skrift i jesuittenes spiritualitet, ble besøkt av mange. Han hadde også kontakt med mange nordiske studenter, både per brev og på skolen i Braunsberg. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1600 vendte han igjen oppmerksomheten fullt ut mot Skandinavia. Han skrev en omfattende rapport om muligheten for å vinne Danmark-Norge tilbake for Den katolske kirke. Han skrev også et forsvarsskrift for katolisismen, ''Confessio Christiana'', i 1604. Dette oversatte han til dansk året etter. I 1606 fikk han så anbefalingsbrev fra den tysk-romerske keiseren og tre konger, og reiste til København for å oppsøke [[Christian IV]]. Han hadde to formål med reisa: Å overtale den dansk-norske kongen til å vende tilbake til katolisismen, og å be om reisepass til Norge. Det første punktet hadde han nok ikke store forhåpninger til, men å kunne besøke sitt fødeland var nok mer realistisk. | I 1600 vendte han igjen oppmerksomheten fullt ut mot Skandinavia. Han skrev en omfattende rapport om muligheten for å vinne Danmark-Norge tilbake for Den katolske kirke. Han skrev også et forsvarsskrift for katolisismen, ''Confessio Christiana'', i 1604. Dette oversatte han til dansk året etter. I 1606 fikk han så anbefalingsbrev fra den tysk-romerske keiseren og tre konger, og reiste til København for å oppsøke [[Christian IV]]. Han hadde to formål med reisa: Å overtale den dansk-norske kongen til å vende tilbake til katolisismen, og å be om reisepass til Norge. Det første punktet hadde han nok ikke store forhåpninger til, men å kunne besøke sitt fødeland var nok mer realistisk. | ||
Lauritz ble arrestert kort tid etter at han kom til København, og kongen innkalte universitetsledelsen for å foreta et avhør. Dette skulle skje klokka seks på morgenen, men Lauritz Nilsson møtte ikke. Hans begrunnelse var at han ikke var underlagt [[Københavns universitet]]. Klokka tolv ble han innbrakt, og det ble gjennomført et forhør. Blant de som var til stede var nordmannen [[Cort Aslakssøn]], som var den første norske professor i København. Lauritz hadde undervurdert Christian IVs frykt for katolske misjonærer, og jesuittene ble sett på som de aller farligste. Etter denne episoden ble lovverket skjerpa betraktelig, slik at det ble dødsstraff for jesuitter og andre katolske prester som ble pågrepet i rikene. Kongen bestemte at Lauritz skulle utvises fra Danmark-Norge for alltid. Det kan her nevnes at under rettssaken mot [[Hjortbrødrene]] i [[Gjerpen prestegjeld|Gjerpen]] i 1613 ble [[Jacob Hjorth|Jacob]] og [[ | Lauritz ble arrestert kort tid etter at han kom til København, og kongen innkalte universitetsledelsen for å foreta et avhør. Dette skulle skje klokka seks på morgenen, men Lauritz Nilsson møtte ikke. Hans begrunnelse var at han ikke var underlagt [[Københavns universitet]]. Klokka tolv ble han innbrakt, og det ble gjennomført et forhør. Blant de som var til stede var nordmannen [[Cort Aslakssøn]], som var den første norske professor i København. Lauritz hadde undervurdert Christian IVs frykt for katolske misjonærer, og jesuittene ble sett på som de aller farligste. Etter denne episoden ble lovverket skjerpa betraktelig, slik at det ble dødsstraff for jesuitter og andre katolske prester som ble pågrepet i rikene. Kongen bestemte at Lauritz skulle utvises fra Danmark-Norge for alltid. Det kan her nevnes at under rettssaken mot [[Hjortbrødrene]] i [[Gjerpen prestegjeld|Gjerpen]] i 1613 ble [[Jacob Hjorth|Jacob]] og [[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]]s korrespondanse med Laurtiz Nilssøn brukt som fellende bevis mot dem. | ||
==De siste årene== | ==De siste årene== | ||
{{thumb|Lauritz Nielssøn minneplakett.jpg|Minneplate over Lauritz Nilssøn i Johanneskirken i Vilnius.}} | |||
Lauritz måtte vende tilbake til Braunsberg uten å ha fått noe gjensyn med Norge. I 1610 reiste han så videre til Riga. Der ble han helt til 1621, da svenskene beleira byen. Under beleiringa møtte han Gustav II Adolf av Sverige, som skal ha ropt «Din helvetes gubbe, lever du fremdeles? Er du ikke blitt mer fornuftig med årene? Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp! Eller vet du virkelig ikke om den evige ild som venter deg om du ikke slutter deg til den sanne religion?» Lauritz skal rolig ha svart: «Det er mitt håp at min tro vil lede meg bort fra det sted som Deres Majestet er på vei mot.»<ref>Sitert fra Garstein, 1998 s. 23.</ref> Til tross for kongens motvilje mot jesuittpresten fikk Lauritz og hans følge fritt leide til Vilnius, hvor han slutta seg til den lokale jesuittkommuniteten. | Lauritz måtte vende tilbake til Braunsberg uten å ha fått noe gjensyn med Norge. I 1610 reiste han så videre til Riga. Der ble han helt til 1621, da svenskene beleira byen. Under beleiringa møtte han Gustav II Adolf av Sverige, som skal ha ropt «Din helvetes gubbe, lever du fremdeles? Er du ikke blitt mer fornuftig med årene? Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp! Eller vet du virkelig ikke om den evige ild som venter deg om du ikke slutter deg til den sanne religion?» Lauritz skal rolig ha svart: «Det er mitt håp at min tro vil lede meg bort fra det sted som Deres Majestet er på vei mot.»<ref>Sitert fra Garstein, 1998 s. 23.</ref> Til tross for kongens motvilje mot jesuittpresten fikk Lauritz og hans følge fritt leide til Vilnius, hvor han slutta seg til den lokale jesuittkommuniteten. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
{{thumb| | {{thumb|Klosterlasse minneplate Tønsberg.jpeg|Minneplate avduket 5. mai 2022 utenfor St. Olav kirke i fødebyen Tønsberg.|Den katolske kirke|2022}} | ||
Lauritz Nilssøn utpeker seg som en av ytterst få nordmenn som var internasjonalt kjent i sin tid. Etter hans død ble han gradvis glemt av de fleste, men på 1900-tallet ble han trukket fram igjen av kirkehistorikere som [[Oluf Kolsrud]] og [[Oskar Garstein]]. Han har også blitt trukket fram som et negativt eksempel. I Andreas Brandruds bok ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden'' fra 1895 gjentas eldre protestantisk propaganda omkring jesuittordenen, og denne boka var medvirkende til at forbudet mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge ble opprettholdt da andre ordener ble tillatt i 1897. | Lauritz Nilssøn utpeker seg som en av ytterst få nordmenn som var internasjonalt kjent i sin tid. Etter hans død ble han gradvis glemt av de fleste, men på 1900-tallet ble han trukket fram igjen av kirkehistorikere som [[Oluf Kolsrud]] og [[Oskar Garstein]]. Han har også blitt trukket fram som et negativt eksempel. I Andreas Brandruds bok ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden'' fra 1895 gjentas eldre protestantisk propaganda omkring jesuittordenen, og denne boka var medvirkende til at forbudet mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge ble opprettholdt da andre ordener ble tillatt i 1897. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Et noe indirekte minne om Lauritz er en alterbilde som nå henger i [[Andebu kirke]]. Det store bildet hang opprinnelig i [[Mariakirken (Tønsberg)|Mariakirken]] i Tønsberg, som har forsvunnet. Det ble kjøpt inn av Nils Lauritzsøn sammen med borgermester Peter Throndssøn. Bildet illustrerer katolisismens betydning i hjemmet hvor Lauritz vokste opp. | Et noe indirekte minne om Lauritz er en alterbilde som nå henger i [[Andebu kirke]]. Det store bildet hang opprinnelig i [[Mariakirken (Tønsberg)|Mariakirken]] i Tønsberg, som har forsvunnet. Det ble kjøpt inn av Nils Lauritzsøn sammen med borgermester Peter Throndssøn. Bildet illustrerer katolisismens betydning i hjemmet hvor Lauritz vokste opp. | ||
På 400 årsdagen for hans død, 5. mai 2022 ble han hedret med en rekviemmesse i [[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav kirke]] i fødebyen Tønsberg. Det ble også avduket en minneplate over ham på utsiden av kirken ved hovedinngangen, med teksten «Kjent for sin lærdom og utrettelige innsats for å bringe Den katolske kirke tilbake til Norden».<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2022/05/klosterlasse-kom-hjem-messe-og-avduking-av-minneplate-i-tonsberg Klosterlasse kom hjem: Messe og avduking av minneplate i Tønsberg], [[katolsk.no]], 12. mai 2022</ref> | |||
3. mai 2022 vedtok også [[Tønsberg kommune]] å endre navn til [[Klosterlasses gate (Tønsberg)|Klosterlasses gate]] på den delen av [[Sandefjordgaten (Tønsberg)|Sandefjordgaten]] som går fra [[Botnegaten (Tønsberg)|Botnegaten]], forbi kirken og til [[Vålegaten (Tønsberg)|Vålegaten]].<ref>[https://www.katolsk.no/nyheter/2022/05/400-ar-siden-klosterlasse-dode-far-gate-oppkalt-etter-seg 400 år siden Klosterlasse døde: Får gate oppkalt etter seg], [[katolsk.no]], 5. mai 2022</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 58: | Linje 62: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Brandrud, Andreas: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{ | * [[Andreas Brandrud|Brandrud, Andreas]]: ''Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden''. Utg. Th. Steens Forlagsexpedition. Kristiania. 1895. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031003026}} | ||
* Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{ | * Garstein, Oskar: ''Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen''. Oslo. 1998. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030900032}} | ||
* Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Langslet, Lars Roar: [http://nbl.snl.no/Laurentius_Nicolai_Norvegus Laurentius Nicolai Norvegus] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* Oftestad, Bernt T.: [http://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/norge-og-jesuittordenen-2013-et-stykke-av-antikatolisismens-historie#_edn14 Norge og jesuittordenen – et stykke av antikatolisismens historie] på Den katolske kirkes hjemmeside | * Oftestad, Bernt T.: [http://www.katolsk.no/tro/tema/historie/artikler/norge-og-jesuittordenen-2013-et-stykke-av-antikatolisismens-historie#_edn14 Norge og jesuittordenen – et stykke av antikatolisismens historie] på Den katolske kirkes hjemmeside | ||
<!-- Sorteres på fornavn --> | <!-- Sorteres på fornavn --> | ||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:Nilssøn, Lauritz}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Tønsberg kommune]] | [[Kategori:Tønsberg kommune]] | ||
[[Kategori:Litauen]] | [[Kategori:Litauen]] | ||
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]] | |||
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1622]] | [[Kategori:Dødsfall i 1622]] | ||