Lefsebakeriet (Sagdalen): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Selvlenke.)
m (Korrigerer egen feil.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lefsebakeriet]'''] var et markant innslag i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]s dagligliv. Både bakeriet og utsalget lå i den store trebygningen Brodal, [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] 3. Alle varer ble produsert på stedet, og salget foregikk fra eget utsalg og i noen år også fra en liten rød kiosk ved siden av Narvesenkiosken ved [[Sagdalen stoppested]]. Vareutvalget besto av lomper, lefser og smultringer.
'''[[Lefsebakeriet]]''' var et markant innslag i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]s dagligliv. Både bakeriet og utsalget lå i den store trebygningen Brodal, [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]] 3. Alle varer ble produsert på stedet, og salget foregikk fra eget utsalg og i noen år også fra en liten rød kiosk ved siden av Narvesenkiosken ved [[Sagdalen stoppested]]. Vareutvalget besto av lomper, lefser og smultringer.


Innehaver var Hildur Aarstad, senere Henriksen. Hun fikk mye ut av lite. For å skaffe nok av rimelige råvarer til potetlompene dyrket hun både under og etter krigen egne poteter på en teig hun fikk leie ved [[Skjærvaveien]]. Virksomheten ble etablert 1. oktober [[1939]] og nedlagt en gang etter [[1956]].
Innehaver var Hildur Aarstad, senere Henriksen. Hun fikk mye ut av lite. For å skaffe nok av rimelige råvarer til potetlompene dyrket hun både under og etter krigen egne poteter på en teig hun fikk leie ved [[Skjærvaveien]]. Virksomheten ble etablert 1. oktober [[1939]] og nedlagt en gang etter [[1956]].

Sideversjonen fra 28. feb. 2011 kl. 11:50

Lefsebakeriet var et markant innslag i Sagdalens dagligliv. Både bakeriet og utsalget lå i den store trebygningen Brodal, Skjettenveien 3. Alle varer ble produsert på stedet, og salget foregikk fra eget utsalg og i noen år også fra en liten rød kiosk ved siden av Narvesenkiosken ved Sagdalen stoppested. Vareutvalget besto av lomper, lefser og smultringer.

Innehaver var Hildur Aarstad, senere Henriksen. Hun fikk mye ut av lite. For å skaffe nok av rimelige råvarer til potetlompene dyrket hun både under og etter krigen egne poteter på en teig hun fikk leie ved Skjærvaveien. Virksomheten ble etablert 1. oktober 1939 og nedlagt en gang etter 1956.


Litteratur

  • Norges Kjøpmenn – Akershus 1947.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.