Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress.
mIngen redigeringsforklaring
(Endret ingress.)
 
(28 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:
|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}
|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}


[[Husmannsplassen]] og senere småbruket [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]] i tidligere [[Vinger kommune]] har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.
[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.


I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til Torsten Olsen (1693 – 1773) til å bruke plassen Leiråsen i sin og sin kones levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]] i årlig avgift. Plassen var ikke ny, noe som raskt ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var ting­lest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av rå rot og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Torsten Olsen ble her så lenge han levde.
{{thumb|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)|Bentstuen]] og [[Greja (Brandval vestside)|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen under Rustad nordre|Broen (Roverudbroen)]].  
[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
|}}


Torsten Olsens første kone var Berte Olsdatter (1684 – 1766), og hun må ha vært gift før hun ektet Torsten. Da Torsten som enkemann skulle gifte seg igjen i 1766 med Inger Danielsdatter, var det foruten datteren Marte og søn­nen Torsten også hennes to barnebarn Hans Hansen og Marte Hansdatter som arvet henne. Dette betyr at Berte før ekteskapet med Torsten Olsen hadde hatt sønnen Hans i legalt ekte­skap, for ellers ville hans barn ikke hatt noen arv å hente. Det var i alt 53½ [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]] å dele, og av det skulle enkemannen ha halvparten.
I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født i 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.


Mens Torsten og Berte hadde plassen, døde to eldre kvinner her. Karen Trulsdatter oppgitt til å være 86 år da hun døde i 1732, og Marte Mortensdatter som var 98 år ved sin død i 1750. Torsten og Bertes to døtre hadde de samme navnene som de to gamle, Marte og Karen. Det er kanskje ikke feil å anta at Marte Mortensdatter var Torstens mor, for eldstedatteren fikk hennes navn, mens Karen Trulsdatter var svigermoren.
Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var ting­lest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.


Da Torsten Olsen Leraasen døde, kom det nye folk hit. Det var Even Eriksen (1746 1831) og Anne Kristensdatter (1747 – 1832). De var på Leråsen i 1801 og hadde da to sønner og fire jenter i alderen 4 til 21 år. Evens ugifte søster, Mari 45 år, bodde sammen med dem. Etterkommerne til Even og Anne har hatt Leråsen siden.
Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685 1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.


Den yngste av de to sønnene, Torsten Evensen født 1788, overtok plassen etter foreldrene. Han og kona Olea Jakobsdatter (1795 – 1868) fra [[Brandval kommune|Brandval]] fikk åtte barn i årene 1815 til 1834.
Mens Torsten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde i 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.  


I 1865 hadde svigersønnen Berger Olsen (1826 1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]] overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på Leråsen. Han var gift Martea Torstensendatter (1826 – 1898) og hadde ved folketellingen seks barn, den yngste 1 år og den eldste 11. Marteas mor, Olea, bodde sammen med dem som ''”Føderaadskone”''.
Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727 – 1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721 1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)|Trætbråten]].


Familien fødde i 1865 3 kyr og 5 sauer. De hadde sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe havre, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.
Etter dem kom brandvalittene Even Eriksen (1746 – 1831) og Anne Kristensdatter (1747 – 1832) hit. De hadde tidligere vært på Gjølstad i [[Brandval kommune|Brandva]]<nowiki/>l hvor de fikk Ragnhild i 1766 og Kristen i 1778 som døde ung. Etter å ha kommet til Leiråsen ble det flere barn: Erik i 1780, Kristen i 1782, Ingeborg (1785 – 1786), Torsten i 1788, Anne i 1792, Eli i 1794 og Inger (1797 – 1805).


I 1867 fikk Martea og Berger sønnen Ole som utvandret til Amerika, og 4 år senere sønnen Bernt som etter hvert skulle overta Leråsen.
Familien er på Leiråsen også ved folketellingen i 1801. I tillegg til husmann Even og kona Anne bor fortsatt seks av de sju gjenlevende barna her. Evens ugifte søster Mari på 45 år har også tilhold på Leiråsen. Etter Even og Anne har deres etterkommere siden hatt plassen.


Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.
Den yngste av sønnene, Torsten Evensen, overtok som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter foreldrene. Han giftet seg i 1814 med Olea Jakobsdatter (1794 – 1868) fra Lunder under Hokåsen i Brandval. Olea og Torsten fikk sju barn: Anne i 1815, Karen i 1818, Olia i 1821, Eli i 1824, Martea i 1826, Tea i 1830 og Jon (1834 – 1841).  


Berger er fortsatt hovedforsørger i 1900, men sønnen Bernt (1871 1938) ”''Svarer husmandspligt i gaarden”''. Bernt giftet seg i 1907 med Anne Toresdatter Støen (1869 – 1910) fra Tolga. Faren Berger døde samme året, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.
I 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826 – 1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”Føderaadskone”.


Bjarne Berntsen Leeraasen (1908 – 1988) ble den femte generasjon av slekten som har vært brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Øde­gaard (1914 – 1990) fra [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] og fikk barna Bjørn Ingar i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (1945 – 1948). Alle barna brukt Bergersen som familienavn.
Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leråsen gnr. 56/17]].


Bjarne Bergersen kjøpte i 1937 Leiråsen av And. H. Klær & Co.  
Berger og hans familie har i 1865 3 kyr og 5 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe havre, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
I 1867 får Martea og Berger sønnene Ole og Bernt i henholdsvis 1867 og 1871. Ole skulle senere utvandre til Amerika noe også søstrene Olivia og Berntine valgte å gjøre, mens Bernt var den av barna som skulle overta som husmann i Leiråsen.
 
Faren Berger Olsen var fortsatt bruker av plassen i 1875 og hadde da 2 kyr, 5 sauer og 1 gris, og sådde 2 skjepper bygg, 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2½ tønner poteter.
 
Martea døde i 1898, og i 1900 er Berger er fortsatt hovedforsørger, mens sønnen Bernt (1871 – 1938) ”Svarer husmandspligt i gaarden”. Bernt giftet seg i 1907 med Anne Toresdatter (1869 – 1910) fra Støen i [[Tolga kommune|Tolga]]. Samme året døde faren Berge, og i 1908 fikk Anne og Bernt sønnen Bjarne Manuel som ble enebarn.
 
Ved folketellingen i 1920 er Bernt enkemann og sysselsatt hos And. og Kiær & Co som landbruksarbeider med "Drift av husmannsplass" som bierverv. Sammen med han og 12 år gamle Bjarne bor Bernts søster Marie og stedatteren Inger Gertine Nyberget 30 år fra Tolga.
 
Bjarne overtok etter sin far, og i 1937 kjøpe han Leiråsen av Kiær & Co. og er fortsatt eier i 1950:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|56/25
|56/25
|Leråsen
|Leråsen
|0 mark 10 øre  
| 0 mark 10 øre
|Bjarne Bergersen
|Bjarne Bergersen
|-
|-
|55/9
|55/9
|Leråsen
|Leråsen
|0 mark 13 øre  
| 0 mark 13 øre
|Bjarne Bergersen
|Bjarne Bergersen
|}
|}
Bjarne Berntsen Leeraasen ble den femte generasjon av slekten som var brukere av plassen. Han giftet seg i 1941 med Valborg Bertea Øde­gaard født 1914 fra Åbogen i [[Eidskog kommune|Eidskog]] og fikk barna Bjørn Ingar født i 1942, Odd Gulbrand i 1943, Anne Marie i 1944 og Liv Randi (1945 – 1948). Barna ble født på Leiråsen og brukte Bergersen som familienavn. Bjarne døde i 1988 og Valborg Beate i 1990.


== Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=460}}. s. 457
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 457. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=460}}
* Gravminner i Norge, DIS
*Arbeidsdokumentet ''"Leiråsen gnr. 56/25 under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01058240001829|Even Eriksen, Sæter Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}}
*Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01038039007239|Berger Olsen, Leeraasen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240001829|Even Eriksen, Sæter Nordre|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000315|Berger Olsen, Leeraasen|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039007239|Berger Olsen, Leeraasen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001372|Berger Ols., Leraasen|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067000315|Berger Olsen, Leeraasen|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01037058001587|Berger Olsen, Leraasen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733001372|Berger Ols., Leraasen|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405003238|Bernt Bergersen, Leiraasen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058001587|Berger Olsen, Leraasen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003238|Bernt Bergersen, Leiraasen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002078|Bernt Bergersen Leiåsen, Leiråsen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360754 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 363.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335021.30&lat=6682186.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682186.966218929&markerLon=335021.30003679986&p=searchOptionsPanel&sok=Leir%C3%A5sen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{artikkelkoord|60.2428707|N|12.0196655|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.24287|N|12.01967}}
{{bm}}
Skribenter
21 197

redigeringer