Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress.
Ingen redigeringsforklaring
(Endret ingress.)
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:
|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}
|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1956.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet med [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen gnr. 56/17]] bak til venstre. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}


[[Husmannsplassen]] og senere småbruket [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]] i tidligere [[Vinger kommune]] har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.
[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen har gått ut fra to garder, Tronsrud og Sæter nordre, og ble den første tiden også kalt Lerudaasen.


{{thumb|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)|Bentstuen]] og [[Greja (Brandval vestside)|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen under Rustad|Broen (Roverudbroen)]].  
{{thumb|Leiråstangen under Sæter nordre 1800.jpg|Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Leeraasen mens det ennå er bare en plass her, naboplassen [[Tangen søndre (Kongsvinger gnr. 56/24)|Leeraastangen]] og garden Leerud. Lengst i nord [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)|Sagstuen (Hansrud)]], [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)|Bentstuen]] og [[Greja (Brandval vestside)|Greja]] på Brandval vestside. På østsida av [[Glomma]] ses garden [[Rustad nordre (Kongsvinger gnr. 1)|Nordre Rustad]] og lengst i nord husmannsplassen [[Roverudbroen under Rustad nordre|Broen (Roverudbroen)]].  
[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).
|}}
|}}


I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til soldat Torsten Olsen født 1693 til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]] i årlig avgift. Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var ting­lest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Torsten Olsen ble her så lenge han levde.
I november 1731 ga eierne av Sæter nordre, bevilling til soldat Tosten Olsen til å bruke plassen Leiråsen i sin og konens levetid mot 1½ [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]] i årlig avgift. Tosten var født i 1700 på Kjensmo under Ljøner i [[Eidskog kommune|Eidskog]] og var sønn av Ole Mortensen og Marte Tostensdatter.


Torsten Olsens kone var Berte Olsdatter (1684 – 1766) fra Oppi under Odals Verk i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719, og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.
Plassen var ikke ny, noe som ble bekreftet da Arne Andersen Lerrud møtte med protest samme dag som bevillingsseddelen var ting­lest. Han hevdet at plassen var ryddet og bygd av faren Anders Andersen av [[Leksikon:Rå rot|rå rot]] og at han dermed hadde førsteretten her. Han kom nok ingen vei, for Tosten Olsen ble her så lenge han levde.


Mens Torsten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som var 86 år da hun døde her i 1732 var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde i 1750 - 98 år gammel, trolig var mor til Torsten.  
Tosten Olsens kone var Berte Olsdatter (omkring 1685 – 1766) fra Oppi under [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Fra et tidligere forhold hadde Berte sønnen Hans født 1719 , og her på Leiråsen fikk hun sammen med Torsten døtrene Marte i 1726 og Karen i 1729 som døde i ett-årsalderen.
 
Mens Torsten og Berte var brukere av plassen, døde to eldre kvinner her med samme navn som de to døtrene. Den ene var Karen Trulsdatter som døde 82 år gammel i 1732 og var Bertes mor, mens den andre Marte Mortensdatter som døde i 1750 i en alder av 98 år, var Tostens tante.  


Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727 – 1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)|Trætbråten]].
Etter Torsten Olsens død i 1773, var Peder Olsen (1727 – 1807) fra Nevjen i Eidskog og Marte Syversdatter (1721 – 1773) fra Nyhus i Leiråsen en kort periode og fikk sønnen Ole her i 1755. Familien flyttet senere til [[Trettbråtan (Kongsvinger gnr. 54/26)|Trætbråten]].
Linje 33: Linje 35:
I 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826 – 1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”Føderaadskone”.
I 1865 har datteren Martea og svigersønnen Berger Olsen (1826 – 1907) fra [[Sæterenga under Sæter nordre|Sæterenga]] overtatt som brukere av Leiråsen. Ved folketellingen har de barna: Teodor født i 1854, Olivia i 1855, Marie i 1857, Berntine i 1859, Andrine i 1862 og Tea i 1865. Marteas mor, Olea, bor sammen med dem på Leiråsen som ”Føderaadskone”.


Fra omkring 1850 blir det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen he og den nye som senere ble matrikulert som ble [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leråsen gnr. 56/17]].
Fra omkring 1850 ble det to plasser på Leiråsen, den opprinnelige hvor husmannen var Berger Olsen og den nye som senere ble matrikulert som [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leråsen gnr. 56/17]].


Berger og hans familie har i 1865 3 kyr og 5 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe havre, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.
Berger og hans familie har i 1865 3 kyr og 5 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 1 skjeppe havre, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og satt 2½ tønner poteter.
Linje 70: Linje 72:
*{{Folketelling|pf01036405003238|Bernt Bergersen, Leiraasen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003238|Bernt Bergersen, Leiraasen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002078|Bernt Bergersen Leiåsen, Leiråsen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002078|Bernt Bergersen Leiåsen, Leiråsen (husmpl)|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360754 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 363.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=335021.30&lat=6682186.97&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682186.966218929&markerLon=335021.30003679986&p=searchOptionsPanel&sok=Leir%C3%A5sen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{artikkelkoord|60.24287|N|12.01967|Ø}}
{{artikkelkoord|60.24287|N|12.01967|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
21 223

redigeringer