Leiranger kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Leiranger kommune''' i Nordland ble oppretta i 1900 under navnet ''Ledingen''. Kommunen ble da skilt ut fra Steigen. Seinere ble skrivemåten endra til Lei...)
 
({{bm}})
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Leiranger kommune]]''' i [[Nordland]] ble oppretta i 1900 under navnet ''Ledingen''. Kommunen ble da skilt ut fra [[Steigen kommune|Steigen]]. Seinere ble skrivemåten endra til Leiranger. Leiranger ble i 1964 igjen en del av Steigen, sammen med mesteparten av [[Nordfold kommune|Nordfold]] og deler av [[Kjerringøy kommune|Kjerringøy]] og [[Hamarøy kommune|Hamarøy]]. Ved sammenslåinga hadde Leiranger et flateinnhold på 185 km2.
'''[[Leiranger kommune]]''' i [[Nordland]] ble oppretta i 1900 under navnet ''Ledingen''. Kommunen ble da skilt ut fra [[Steigen kommune|Steigen]]. Seinere ble skrivemåten endra til ''Leiranger''. Leiranger ble i 1964 igjen en del av Steigen, sammen med mesteparten av [[Nordfold kommune|Nordfold]] og deler av [[Kjerringøy kommune|Kjerringøy]] og [[Hamarøy kommune|Hamarøy]]. Ved sammenslåinga hadde Leiranger et flateinnhold på 185 km2.


I 1900 var folketallet 1248, mens det i 1955 bodde 1469 personer i Leiranger.
I 1900 var folketallet 1248, mens det i 1955 bodde 1469 personer i Leiranger.
Linje 16: Linje 16:
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Etableringer i 1900]]
[[Kategori:Opphør i 1964]]
[[Kategori:Opphør i 1964]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 29. mai 2019 kl. 17:47

Leiranger kommune i Nordland ble oppretta i 1900 under navnet Ledingen. Kommunen ble da skilt ut fra Steigen. Seinere ble skrivemåten endra til Leiranger. Leiranger ble i 1964 igjen en del av Steigen, sammen med mesteparten av Nordfold og deler av Kjerringøy og Hamarøy. Ved sammenslåinga hadde Leiranger et flateinnhold på 185 km2.

I 1900 var folketallet 1248, mens det i 1955 bodde 1469 personer i Leiranger.

Den kommunale virksomheten

På 1950-tallet var det sju skolekretser i kommunen. Bokmål var hovedmål i alle kretsene.

Kilder og litteratur