765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger gård]]. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger gård]]. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han forsatte til | Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han forsatte til bro ble bygget i [[1862]]. | ||
==Utviklingen kom med jernbanen== | ==Utviklingen kom med jernbanen== | ||