177
redigeringer
m
lagt til kordinater
Ingen redigeringsforklaring |
m (lagt til kordinater) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund|Skedsmo historielags bildesamling}} | <onlyinclude>{{thumb|Broen_over_Leira_ca. 1910.JPG|Stasjonsområdet ved Leirsund|Skedsmo historielags bildesamling}} | ||
'''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[ | '''[[Leirsund]]''' er et tettsted i [[Lillestrøm kommune]]. Stedet har sitt navn etter elven [[Leira (elv)|Leira]] og etter det eldgamle [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]]. Her gikk [[oldtidsveien]] fra Viken/Christiania til [[Opplandene]] og [[Nidaros]]. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund]] gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri, og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der.</onlyinclude> | ||
Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger (Skedsmo)|Enger]] gård. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | Leirelven har nok alltid vært til besvær for fastboende og reisende ved Leirsund. Flom satte ofte jordene rundt sundstedet under vann slik at veien over Hauglienga var ufarbar. I slike tilfeller ble et sundsted lenger nord i elven benyttet. Dette lå nedfor [[Enger (Skedsmo)|Enger]] gård. Omkring år 1800 ble det oppført en privat bro her. Denne broen var dårlig bygget og ble ikke vedlikeholdt, slik at man ganske snart tydde til å bruke flåte igjen. | ||
Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han | Den siste sundmannen ved Leirsund var [[Anders Nilsen Sundstuen]]. Han fikk bevilling som fergemann i [[1846]]. Han sa opp sin stilling i [[1856]] idet han fremholdt at det etter at jernbanen var kommet, ble mindre inntekter. Hvis han skulle fortsette, forlangte han et årlig tillegg til sin lønn på 30 spd. av kommunekassen. Han fortsatte til bro ble bygget i [[1862]]. | ||
==Utviklingen kom med jernbanen== | ==Utviklingen kom med jernbanen== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Stedet fikk fast skole i [[1865]] da [[Asak skole]] ble anlagt. Den tidligere omgangsskolelæreren i bygda, [[Kristoffer Larsen]], var den første læreren på skolen. Asak barne- og ungdomsskole har i 2010 omlag 250 elever. | Stedet fikk fast skole i [[1865]] da [[Asak skole]] ble anlagt. Den tidligere omgangsskolelæreren i bygda, [[Kristoffer Larsen]], var den første læreren på skolen. Asak barne- og ungdomsskole har i 2010 omlag 250 elever. | ||
{{thumb|Leirsund sentrum 2.jpg|Leirsund sentrum på 1950-tallet|Widerøe flyselskap}} | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Leirsundområdet kulturminnekart.PNG|Leirsundområdet kulturminnekart. | |||
Skilt ved skistua på Asak.jpg|Skilt mot vikinggravfeltet ved skistua på Asak. | |||
Infoskilt om kirkeruinene Asak.jpg|Infoskilt om kirkeruinene Asak. | |||
Heiss-gravstedet.jpg|Gravstedet for familien Heiss. | |||
Stampemølle.jpg|Stampemølle ved Stampetjern, Branderud. | |||
Gårdsmølle Branderud.jpg|Gårdsmølle ved Branderud. | |||
Skilt på Farshatten.jpg|Infotavle ved bygdeborgen på Farshatten. | |||
Skansen Infotavle.jpg|Infotavle ved bygdeborgen på Skansen. | |||
</gallery> | |||
==Bygdesenterets storhetstid== | ==Bygdesenterets storhetstid== | ||
| Linje 19: | Linje 31: | ||
I ovennevnte periode blomstret det også opp et aktivt foreningsliv på stedet. Det ble etablert idrettslag, velforening, husmorlag, misjonsforeninger, søndagsskole, yngres, speiderforening, sanglag, hornmusikkorps og gammeldansorkester. | I ovennevnte periode blomstret det også opp et aktivt foreningsliv på stedet. Det ble etablert idrettslag, velforening, husmorlag, misjonsforeninger, søndagsskole, yngres, speiderforening, sanglag, hornmusikkorps og gammeldansorkester. | ||
==Fra bygdesenter til soveby== | |||
Etter hvert som varetransporten mer og mer ble overført fra [[jernbane]] til vei, og de store handelssentrene ble etablert, ble alle forretninger og bedrifter på stedet nedlagt. Stedet fungerer i 2020 som en soveby for de som arbeider andre steder i kommunen eller i [[Oslo]]. Et aktivt foreningsliv har imidlertid Leirsund klart å beholde. | |||
== | ==Se også== | ||
*[[Leirsund (Skedsmo)]] | |||
*[[Sundstedet Leirsund]] | |||
*[[Årstallsliste for Leirsund]] | |||
*[[Asaks mange kulturminner]] | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå''. Manus til foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996. | *Faller, Hans Martin: ''Leirsund før og nå''. Manus til foredrag i Leirsund velforening 28. desember 1996. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}} | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Ferjesteder]] | [[Kategori:Ferjesteder]] | ||
{{ | {{artikkelkoord|59.99682|N|11.08746|Ø}} | ||