Leirsund (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  18. jun. 2019
Korr
m (Korr)
Tagg: 2017-kilderedigering
(Korr)
Linje 36: Linje 36:
Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.
Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.


I 1777 ble det bygd bru over leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].
I 1777 ble det bygd bru over Leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].


Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.
Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer