Leirsund meieri

Leirsund Meieri.

Leirsund Meieri ble bygget i 1913. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet Christiania. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved jernbanestasjonen og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester Martin Jacobsen og bøndene Johan Kjus Enger, Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte Ganle Leirsund Landhandleri som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri. Landhandleriet solgte de i 1917 til H. Faller.

I de første fem år var melkeleveransen 376 000 kg pr år og prisen var 24,7 øre pr. kg. I 1939 var melkemengden 925 000 kg. Melken ble veiet inn morgen og kveld og satt til kjøling i store kummer med is. Meieriet hadde stor kjeller for lagring av isblokker. Hver vinter måtte bøndene kjøre is fra Leira. Det var en dyp kulp nedenfor Leirsund gård hvor det ble skåret i store blokker med en spesiell issag. Skjæringen foregikk da isen var passe tykk, ca. 50 cm. Hver dag kunne meieribestyreren heise opp noen isblokker til kjølekummene. Dette pågikk helt frem til 1947 da det ble installert kjøleanlegg.

Stedets befolkning gikk på meieriet og hentet melken sin i spann. Den første tiden måtte de først kjøpe melkelapp i en av butikkene. På lappen var det angitt antall liter. Kjøpmennene hadde terminvise oppgjør med meieriet. Senere betalte forbrukeren melken direkte på meieriet.

Meieriet fungerte som mottaksstasjon og utsalg frem til 1948 da det hadde utspilt sin rolle. Melken ble fra da av hentet med melkebil og kjørt dirkekte til Oslo og konsumentene fikk melken på flasker. Melken ble ennå i noen år transportert på spann. En stor opplevelse for oss smågutter på -50 tallet var å være med melkebilen til Oslo. Vi fikk sitte i førerhytta på veien til og fra byen, men da tomspannene skulle leveres på de forskjellige melkebukker satt vi på lasteplanet og lempet av spann. Mjølkebilsjåfør Jon var blant oss smågutta en populær kar.

I slutten av -40 årene ble det vanlig å dypfryse matvarer i stedet for salting og hermetisering. Det ble da anlagt fryseri i kjelleren på meieriet og frysebokser var tilleie for enhver.

1.april 1949 startet Egil Johansen bakeri i meieriet. Bakeri lå i underetasjen. Det nyinnredete bakeriet omfattet alt innen bakeri- og konditoribransjen. I 1.etasje over bakeriet var det eget utsalg med kafé og bakeriet hadde en gross salg til kjøpmenn i distriktene Skedsmo, Lillestrøm og Gjerdrum. Som spesialitet ble det laget dansk Isvaffel som ble omsatt over hele landet gjennom grossister. Til denne produksjonen hadde bakeriet en spesialmaskin. Om sommeren var det en 14 personer ansatt og om vinteren 5. Senere ble bakeriet overtatt av Knutsen og Dylling. Driften ble nedlagt på -60 tallet. Kafeen var et populært sted for oss barn på -50 tallet. Det var det både flipper- og ishockyspill.

Som alle andre steder hadde også Leirsund sin meierisal hvor det ble holdt basarer og fester. Dessuten var det en liten leilighet for bestyreren. Den siste bestyrer var Heggen og fru Heggen solgte melk i utsalget. En gang som barn ble jeg sendt til meieriet for å kjøpe melk på et 3 liters spann. Uheldigvis snublet jeg på trappa på vei ut og slo ut all melken. Fru Heggen synes nok synd på den gråtende guttungen som sto på trappa for hun fylte opp spannet på ny uten ytterligere betaling. Heggens er for øvrig foreldrene til Øystein Heggen, utenriksreporter i NRK TV.